Næringsliv

Norge på franchise toppen

The Body Shop, Rema 1000, 7- Eleven og McDonalds. De er alle bygget over samme lest - franchisekonseptet - og de blir stadig flere. Norge ligger i dag på Europa-toppen, og alt fra eiendomsmegling til private klinikker bygges opp etter dette prinsippet. Mens bransjen selv mener systemet kun gir fordeler, advarer LO mot at ansattes rettigheter blir mindre. Det som er klart er at noen blir stenrike, mens andre bukker under.

Publisert Sist oppdatert

For tre år siden sysselsatte franchisekjeder i Norge 49.000 mennesker og omsatte for 75 milliarder kroner. Det var registrert 183 franchisesystemer med til sammen 7250 lokale enheter innen vare- og servicebransjen. 75 prosent av alle kjedene var norske. Det viser en undersøkelse gjort for Norges Franchise Institutt.

VOLDSOM VEKST

Etter 1998 er det ikke gjort noen ny lignende undersøkelse av franchiseutviklingen i Norge, men ifølge Børge Nilssen, partner i konsulentselskapet Effectum, er antall kjeder økt med hele en tredel til 250 og omsetningen fra franchisekjedene utgjør nå 100 milliarder kroner. Effektum har franchise som spesialfelt og arbeider tett opp til bransjen.

- Vi opplever en klar utvikling av antallet franchisekjeder i Norge, og vi er tidlig ute og langt kommet i forhold til resten av Europa. Det sier Torild Margrethe Brende, direktør i juridisk seksjon i HSH, Handelens og Servicebransjens Hovedorganisasjon.

- Det er langt flere franchisekjeder enn for tre år siden, og ikke minst har konseptet nådd lenger enn til butikk- og servicebransjen, sier hun.

Det er vanskelig å komme med et sikkert anslag over hvor stor del av det norske markedet som i dag dekkes gjennom franchisekonsepter. - Derfor kan vi bare komme med grove anslag. Men vi har i hvert fall hold for at minst en fjerdedel av all omsetning går gjennom franchising. Og franchising vokser raskere enn andre konsepter. Det sier advokat Per Reidarson. Han har gitt ut flere bøker om franchising og har fulgt med sin den tidlige start i Norge.

- Franchise er overraskende stort i Norge i forhold til innbyggertallet, og det vokser. I USA og Sverige er det tjenestenæringen som har størst økning, i Norge handler det først og fremst om varer. Trolig fordi nordmenn har en tradisjon for å gjøre ting som å vaske huset, bilen og så videre selv, sier advokat Lars Norheim, som har franchise som spesialfelt. Han har tidligere skrevet en avhandling om emnet.

Norheim tror den norske kremmersjela kan være noe av årsaken til at franchise slår så godt an her.

- Mye av tiltrekningskraften ligger nok i en kombinasjon av to forhold; muligheten til å være sin egen sjef - riktignok innen bestemte rammer - og at man normalt har større overlevelsesmuligheter og må foreta mindre investeringer enn om man hadde startet for seg selv. I tillegg er Norge et lite marked. Det er viktig å utnytte de stordriftsfordelene som ligger i det å slå seg sammen - det være seg i form av kjededrift, filialvirksomhet eller franchise, sier han. Og på grunn av den sterke sentralstyringen i franchisesystemene kan disse fordelene utnyttes fullt ut.

FRANCHISEKLINIKKER

Vi ser ikke bare nye forretninger, kaffebarer og Internettkaféer bygd opp etter en felles lest, men forsikringsselskaper, eiendomsmeglingsselskaper og treningsstudioer dukker raskt opp i franchiseform.

Konseptet har også nådd helsesektoren. Blant franchisegiverne i Norge er den private Elmedistrål-Klinikken som behandler pasienter med nedsatt blodsirkulasjon. De teller i øyeblikket 24 avdelinger spredt rundt i landet, og det er Elmedistrål Skandinavia A/S som står bak. De har også rettighetene til det svenske og det finske markedet.

FRANCHISE-BARNEHAGER

Franchisekonseptet kommer fra USA. I øyeblikket omsettes rundt 40 prosent av all detaljhandel gjennom franchisekonseptet. Og der har franchise nådd langt utover næringslivets grener. Deler av offentlig sektor, som barnehagedrift, helse- og sosialsektoren, organiseres etter franchiseprinsippet.

Samtidlig som utenlandske kjeder etablerer seg i Norge, har også flere av de største norske etablert seg i utlandet med franchisefilialer. Både Rema 1000, Narvesen og et stort kjedesystem som Varner har etablert seg i utenlandske markeder etter franchisekonseptet. Og som Norges Franchise Institutt skriver i sin undersøkelse, så har franchisemodellen kanskje blitt den viktigste ekspansjonsmodellen for norske kjeder i utlandet.

REMA-SUKSESS

- Franchiseutviklingen skjer parallelt med at konkurransen i markedet hardner til. Hvorfor har franchise blitt så populært?

- Stadig flere som er interessert i å etablere egen virksomhet oppdager at franchise er en god måte å gjøre det på, sier Torild Margrethe Brende, og fortsetter: - Fordi det er et ferdig utprøvd konsept gir det en større sikkerhet for den som vil sette i gang. Man kan starte egen virksomhet uten å måtte ha stor egenkapital, og man kan tjene gode penger uten å ta for stor risiko. Til nå har vi for eksempel færre konkurser blant franchisetakere enn blant selvstendig næringsdrivende.

- Og for dem som er eiere av konseptet eller som har rettighetene til konseptet i Norge?

- For dem er det jo en gunstig måte å ekspandere på. De trenger ikke selv ha lokalkunnskap om nye områder eller markeder de vil inn i. Videre får de drivere, eller franchisetakere, som har en klar egeninteresse i at det skal gå bra.

- Har vi mange eksempler på suksesser?

- Ja, absolutt. Odd Reitan var tidlig ute med Rema-konseptet på franchisebasis her i landet og gjorde stor suksess. På det tidspunktet han satte i gang var det en del skepsis mot konseptet, men da den første franchisemillionæren dukket opp i ligningsboka, så tok det helt av og ble veldig populært. Det vi imidlertid kan se er at det krever mye jobbing i starten, de som setter i gang må være villig til det.

- Hva med organisasjonsretten til de ansatte, ansvarsforholdene kan virke uklare?

- Det har jo kommet forslag til endring av arbeidsmiljøloven, i retning av at franchisegiverne skal ta en større del av arbeidsgiveransvaret. Det er foreløpig avvist. For meg virker det som de ansatte der har de samme rettighetene som andre steder, og at franchise ikke skiller seg ut i forhold til andre former for kjedevirksomhet.

- Og hva med forholdet mellom franchisegiver og taker?

- HSH organiserer begge parter, så vi må se det fra begge sider. Vi er derfor opptatt av å balansere kontrakter, og bidra til en god etisk utvikling i bransjen. Det kan for utenforstående virke som om et franchisesystem er veldig detaljstyrt fra toppen, og at det kan gå ut over den enkeltes selvstendighet. Men samtidig er jo likheten, strømlinjeformen, mye av poenget med konseptet. Når en besøker en Mc Donalds restaurant - for eksempel - vet man jo umiddelbart hvor man er og hva man får.

- Hva betyr utviklingen av franchise for dem som ennå vil prøve å klare seg som selvstendige?

- Det er klart at det gjør tilværelsen enda tøffere. Men det betyr ikke at jeg tror vi ser kroken på døra for all selvstendig virksomhet. Men det gjelder uten tvil å finne sin lille nisje og å markedsføre den.

- Men vil franchise utvikle seg enda mer?

- Ja, det virker som om dette er en klar trend, det er den veien det vil gå, sier Brende.

Powered by Labrador CMS