Statsbudsjettet: Virkning for næringslivet

Regjeringen bruker for mye penger.Det er tredje år på rad staten bevilger seg og kommunene mer penger enn det som sunt er for økonomien.Finansminister Kristin Halvorsen skryter av at miljøhensynet er det viktigste. Derfor har hun lagt opp til såkalte miljøavgifter. Men samtidig legger hun opp til et forbruksnivå som ødelegger miljøet og setter kjepper i hjulet for næringslivet. Det blir som å invitere vennene sine til fest i naboens hus og gi naboen bot for husbråk.

Det offentlige planlegger å bruke 1037 milliarder kroner i 2008. Det er 10 milliarder mer enn i år. Finansministeren må bruke 5,4 milliarder mer av oljepengene for å få det til.

Bedriftene må derfor regne med høyere rente enn nødvendig. Og hva får de igjen for det?
På kort sikt vil Ola og Kari fortsatt holde seg selv og handelsstanden varm i løpet mellom kjøpesentrene. Økonomien holder seg glohet. På lang sikt kan kronen bli for dyr i utlandet og norsk kostnadsnivå for høyt. De som eier eller jobber i bedrifter med utenlandske konkurrenter har grunn til å engste seg.

Regjeringen øker skattene for små, mellomstore og familieeide bedrifter. Dette gjør de ved å fjerne hele aksjerabatten på formuesskatten.
Dagens trippelbeskatning på investeringer i nye arbeidsplasser blir dermed enda hardere enn i dag. Vi er enige i NHO-sjef Finn Bergesens lakoniske kommentar om at situasjonen ikke blir bedre for underskogen av småbedrifter når Regjeringen også foreslår å øke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende.

Regjeringen satser mer på veier og jernbane. Det er bra, for miljøet og for næringslivet. Men stamveien henger etter. Det er negativt for næringslivet.

113 millioner kroner til det nye Direktoratet for forvaltning og IKT er bra. Direktoratet skal gi økt gjennomføringskraft for arbeidet med IKT og fornying av offentlig sektor. En effektiv offentlig sektor er viktig for næringslivet. Fire millioner til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare høres ut som et sandkorn i ørkenen, men kan være en viktig start for å gjøre all programvare billigere.

Satsingen på bredbåndsutbygging til hele landet er derimot for sped.

Regjeringen foreslår at om lag 1125 millioner kroner bevilges til forskning, teknologiutvikling og arbeidet med fangst, transport og lagring av CO2 i 2008. Det er ikke bare bra for miljøet, men denne forsinkete satsingen bør også kunne gi nye muligheter for store deler av norsk næringsliv. Selv om potten kunne vært mye større.

Det samme kan vi si om 1450 millioner til energiomlegging i regi av Enova.

Et skandaløst lavt forskningsbudsjett er blitt påplusset med 1,2 milliarder. Det oppveier så vidt prisstigningen. Det er langt igjen til det nivået som myndighetene selv mener må til for å opprettholdet kongeriket som et av verdens toppland velstandsmessig og kunnskapsmessig.