Råttent og dyrt

Statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Dag Terje Andersen velger bevisst å utsette Hydros og Statoils aksjonærer for milliardtap fordi de må markere at de ikke aksepterer at konsernsjef Eivind Reiten får 28 millioner i belønning for å ha gjort Hydro milliarder mer verdt.En annen skade kan allerede ha skjedd. Investorer merker seg råkjøret fra den statlige minoritetsaksjonæren, og vil beregne seg en risikopremie mot politisk risiko. Det betyr at Stoltenberg og Andersen har gjort alle selskap de er storaksjonærer i mindre verd, som i Hydro, Statoil og Telenor. Tapet beløper seg til milliarder. Andersen er en dyr mann for aksjonærene.

De to toppolitikerne sparket styreleder Jan Reinås fordi Hydro-styret realiserte en belønning som politikerne (i skiftende regjeringer) har godtatt frem til pressen tok opp saken.

Årsaken er behovet for å vise handlekraft for å tilfredsstille venstresiden som aldri har forstått seg på næringsliv og fordi Stoltenberg og Andersen var livredde for at velgerne ville straffe dem hvis de ikke gjorde noe med Eivind Reitens overdimensjonerte belønning - for overdimensjonert var den. Reiten manglet magemål, med god hjelp fra Hydro-styret.

Staten har ikke aksjeflertall i Hydro, selv om den er største aksjonær. Likevel foretar minoritetsaksjonæren en ryggdolking, som aksjonærflertallet antakelig taper på, når næringsministeren først sparker Reinås og deretter jakter på Reiten-blod. Ingen tenkende menneske var i tvil om at Reiten hadde mistet jobben dersom han ikke hadde sagt fra seg en del av opsjonsgevinsten. Det føyer seg bare inn i uærlig kommunikasjon når næringsministeren understreker at det er styret som skal holde konsernsjefen i ørene. Han handlet motsatt; ville ta konsernsjefen for det styret hadde gjort.

Orapp.no fastslo i går at Hydro har presentert bedre resultater enn sammenlignbare selskap over en årrekke. I dag viser vi oversikten som fastslår at Reiten og hans medarbeidere har gitt aksjonærene en mye større verdistigning enn noe annet oljeselskap. Alt dette var Stoltenberg og Andersen villig til å sette på spill for å ikke tape stemmer og for å unngå konflikt i egen regjeringskoalisjon.