Pasientene klarer seg, hittil

Ringer du Oslo Universitetssykehus (OUS) svarer de fortsatt «Ullevål sykehus». Dypere stikker ikke storfusjonen fra 2009 som skulle gi hovedstaden bedre og billigere helsetjenester, enn at de sentralbordansatte svarer som før. OUS er et av Skandinavias største sykehus, har snaue 20.000 ansatte og består av gamle Ullevål, Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Aker sykehus. Parallelt blir det også gjennomført en fisjon slik at det nybygde Akershus Universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog og sykehusene i Vestre Viken HF overtar 200.000 pasienter som før lå til Oslo.

Med andre ord: En svært kompleks prosess, som har skapt nye hodebry og fremkalt skandalepregede medieoppslag over en lav sko (se figur 1). Kanskje ikke så rart når man vet at vi kan gå mot en av norgeshistoriens første nedbemanningsprosesser hvor også leger er involvert.

Protestene mot planlegging og gjennomføring fra regjeringens og eieren Helse Sørøst sin side har vært mange. Primært fra de medisinske fagmiljøene, men også fra andre. Sist ut var en samlet opposisjon på Stortinget som sist uke krevde fusjonspause og gjennomgang av situasjonen. Kravet ble kontant avvist av regjeringen, som mener den har kontroll og ikke ser behovet for ny risikoanalyse.

Alle kan ikke ha rett

Sett utenfra ser situasjonen uansett kaotisk ut. Men hva er fakta? Og hva er politisk spill fra opposisjon, regjering, fagforeninger, sykehusledelse og andre interessenters side? Umulig å svare på selvsagt, men hva med pasientene? Er pasienters liv og helse i fare som en følge av en fusjonsprosess ute av kontroll, slik enkelte har hevdet med høy røst?

Etter å ha studert styredokumenter, snakket med en rekke kilder deriblant sykehusledelsen, medisinsk tillitsvalgte og Fylkeslegen i Oslo og Akershus, som har tilsyn med sykehuset, viser Mandag Morgens analyse at pasientene ikke har lidd overlast så langt i prosessen:

• Ikke farlig for pasientene: Hittil finnes det ikke formelt grunnlag for å si at fusjonsprosessen har satt pasientenes liv og helse i fare. Man har kanskje hatt noen uheldige saker, men derfra til å si at hele prosessen er farlig for pasientene er å trekke det for langt.
• Usikker fremtid: Den store bekymringen både for kritikere og tilsynsmyndighet er ikke nå-situsjonen, men den videre prosessen hvor man blant annet skal ned med 1200 stillinger innen utgangen av neste år. Av hensyn til pasienter og ansatte vil kritikerne vil ha tempoet ned mens ledelsen mener den foretar forsvarlige risikoanalyser for hver endring som foretas.
• Infra-u-struktur: Kjernen av problemet er at sykehuset mangler en bygningsmasse og en IKT-struktur som er tilpasset målet om samlokalisering, samarbeid og effektivisering. Sykehuset er i dag spredt på 70 lokasjoner og har mange utidsmessige bygninger. Samtidig mangler man IKT-systemer tilrettelagt for samhandling. Dette, og fusjonsprosessen i seg selv, går også ut over arbeidsmiljøet, og har dermed potensial til å påvirke pasientbehandlingen.

Men hva sier så noen av de sentrale spillerne selv når det kommer til situasjonen for pasientene og deres velferd?

Fylkeslegen, som skal passe på at pasientene får den behandlingen de har krav på:

– Fylkeslegen har ikke grunnlag for å si at situasjonen ved OUS til nå har gått ut over liv og helse. Vi har heller ikke registrert flere meldinger enn vanlig om uheldige forhold. Vår bekymring er mer rettet mot det som skal skje enn det som har skjedd. OUS skal ned med 1200 årsverk i løpet av neste år. Vi snakker her om omdisponeringer hvor tunge fagmiljøer er bekymret for tempo i gjennomføringen. Utfordringen er at situasjonen skaper utrygghet blant fagfolkene, noe som igjen kan gi problem i forhold til pasientbehandlingen. Vi mener man må ha et tempo som sikrer at helsepersonellet er med og hvor man for hver endring har gjort en grundig vurdering av pasientsikkerheten, sier fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou.

Sykehusdirektøren, som har ansvaret:

– Vi gjør grundige, og åpne, risikoanalyser for hver endring. Når en slik vurdering viser at det er fare for forsvarligheten i pasientbehandlingen revurderer vi. Pasientens sikkerhet kommer alltid først. Vi setter pris på den dialogen vi har med Fylkeslegen, og hans vurderinger gjøres jo på det samme grunnlaget som våre. Vi er konstant årvåkne, eller bekymret om du vil, for hvordan endringene kan påvirke pasientene våre nå mens vi står midt i omstillingen. Vi har ca 1,2 millioner pasientmøter i året og alle er viktige, sier Jan Eirik Thoresen, lege av profesjon og konstituert administrerende direktør ved OUS etter at forgjenger Siri Hatlen måtte gå tidligere i år.

Overlegen, som behandler og møter pasienter ansikt til ansikt og samtidig er tillitsvalgt for sine kolleger:

– Det går ikke an å si at dette ikke setter liv og helse i fare. Det er åpenbart at vi har fått mange dårlige pasientforløp på sykehuset som en konsekvens av omstillingsprosessen, men store deler av driften av sykehuset har vært lite skadelidende så langt. Samtidig er vi mer bekymret for den videre prosessen når det gjelder «liv og helse» enn nå-situasjonen. Dersom planer og budsjetter gjennomføres slik de ligger nå vil det påvirke situasjonen ytterligere negativt for pasientene, sier Christian Grimsgaard som er vara-foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved OUS

Få fusjonsgevinster til nå

Slik er stoda. Man er enige om noe, men ser forskjellig på veien videre. Uansett hva man måtte mene så oppsummerer kanskje fylkeslegen i to spissformulerte setninger hva man har fått ut av prosessen så langt.

– Sykehuset har ennå ikke hentet ut noen av de innsparingene man la opp til i 2004. Det gjelder i forhold til antall ansatte og pasienter, men også i forhold til økonomisk resultater hvor man i år ligger an til et underskudd på en milliard, sier Petter Schou.

Lar vi tallene tale når det gjelder aktivitet og holder oss til somatikken (fysisk sykdom) er situasjonen slik: Somatisk aktivitet (pasientbehandling) er gått ned med 6,7 prosent fra 2010 til 2011. Samtidig er antall årsverk innenfor somatikk bare gått ned med 3,8 prosent (se figur 2).

Men skulle ikke det bety at man nå har overkapasitet og gode dager for leger og sykepleiere?

– Vi er blitt påtvunget en bemanningsnorm for helsepersonell vs. pasienter fra Helse Sørøst som ikke samsvarer med aktivitetsnivået. Nå-situasjonen på bemanning er ikke så bra som ledelsen vil ha det til. Det stemte bedre før, da vi hadde 60 prosent spesialiserte lands- og regionalfunksjoner. Etter at vi flyttet 160.000 lokalpasienter til Ahus så ligger denne andelen på 70 prosent. Du kan ikke bruke samme bemanningsnorm for spesialfunksjoner som for ordinære tjenester. Vi kan med andre ord ikke redusere bemanningen så mye som overflyttingen av pasienter isolert sett skulle tilsi, sier overlege Christian Grimsgaard.

Fra ledelsen side har man en annen inngang til forskjellen i nedgang mellom pasientaktivitet og antall ansatte. De ser dette som et tegn på at man i dag har større risiko på økonomisiden enn i forhold til pasientsikkerhet.

– Mange vil si, og jeg forstår det, at vår største risiko nå er for økonomisk resultat og ikke for pasientsikkerhet. Hovedårsaken til den høye risikoen på økonomi er at nedbemanningen vi skulle ha gjort ved overføring av oppgaver til andre sykehus, ikke er gjort raskt nok. Det betyr at vi nå har langt flere medarbeidere, inkludert leger, per pasient enn vi har hatt tidligere. Så kan man reflektere over at dette har en negativ side, økonomi, mens det selvsagt samtidig kan være nettopp det som gjør at vi evner å holde en såpass god pasientbehandling når vi samtidig skal omorganisere og flytte en rekke tilbud, sier sykehusdirektør Thoresen, som understreker at bemanningsnormen man har nå er kommet for å bli, men han åpner samtidig for å se på normen igjen, dersom det er gode pasientsikkerhetsmessige grunner for det.

Rapporterte avvik øker

Sykehuset har et avvikssystem hvor det blir registrert avvik i forhold til pasientbehandling. Selv om konsekvensene av de fleste hendelser er små og neglisjerbare er antall rapporterte hendelser på vei opp (se figur 3-4). Også her har leder og ansatt vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger.

– Ettersom vi innførte et nytt og felles avvikssystem da vi fusjonerte for to år siden, er vi tilfredse med at meldefrekvensen stiger - og tolker dette som at det er en god meldekultur ved OUS. Vi opplever at fagmiljøene tar alvorlige hendelser på stort alvor, og i vår medarbeiderundersøkelse melder medarbeiderne at de opplever en god pasientsikkerhetskultur på sykehuset, sier sykehusdirektøren.

De tillitvalgte er i tvil om avvikssystemet er et godt nok parameter til å følge med på alvorlige hendelser. Og ikke minst hvor mange avvik som skyldes omorganiseringen.

– Hovedpoenget er uansett at avvikene øker, og hvordan man tolker dette. Det vanlige, retoriske grepet fra eier og ledelse er å si at dette er uttrykk for en positiv meldekultur. Vi synes jo det er mer nærliggende å tolke dette som et varsel om problemer og svikt i driften, sier Grimsgaard.

IKT og bygg er hovdeproblemer

Ser vi på kjernen i OUS-problemene virker det som om mye koker ned til en delvis uegnet og fragmentert bygningsmasse (70 lokasjoner) og gammeldagse IKT-systemer. Dette er ikke ting man får rettet på over natten. Både fylkeslegen, ledelsen og de ansatte er opptatt av å håndtere dette.

– Det er store mangler når det gjelder investeringer i IKT og bygg. Hadde man kommunisert godt via IKT-løsninger, og ikke minst kunnet flytte sammen i egnede lokaler, ville ikke omorganiseringen vært noe problem ut over de utfordringer som ligger innbakt i en hver organisasjonsendring. Ullevål har i dag for eksempel Nord-Europas beste akuttmottak for pasienter med multitraumer. Det krever tilgang til en rekke forskjellige spesialister innen vidt forskjellige fagfelt. Blir folk spredt har man ikke lenger det samme tilbudet, sier fylkeslege Petter Schou.

Det er sykehusledelsens ansvar å håndtere problemene med manglende infrastruktur innen IKT og bygg. De ser utfordringene, men satser på å løse dem - skritt for skritt.

– Det er en forutsetning for en vellykket fusjon, der hensikten er å samle fagmiljøer som blir bedre for pasientene av å samles, at elementære ting som bygg og IKT virker sammen med, og ikke imot, integrasjon. Det er årsaken til at de pågående og planlagte samlokaliseringene skjer så raskt som mulig. I dag jobber vi på for mange steder og i for mange tungvinte systemer som ikke snakker sammen. Dette påvirker arbeidsmiljøet vårt svært negativt - og sammen med den pågående prosessen med innplasseringer av medarbeidere - og utryggheten for den enkelte ved at vi får en overtallighet, gjør at vi har to hovedutfordringer nå: Arbeidsmiljø og IKT. Jeg tror på at arbeidsmiljøet vil bli bedre på noen områder i tiden fremover, når innplasseringer er avklart og når stadig flere fagmiljøer kommer på plass i samlede former, sier Jan Eirik Thoresen.

Hvem som får siste ord og hva konsekvensene blir for pasientene er vanskelig å si. I denne omgang lar vi de ansatte få avrunde. De mener det ikke er sammenheng mellom kartet som i utgangspunktet er tegnet opp av regjering og Storting - og terrenget slik det faktisk ligger der.

– Vi driver sykehuset på 70 adresser uten et felles IKT-system som kan styrke samhandling. Skal omorganiseringen lykkes må vi samle ulike pasientgrupper med tilhørende helsepersonell under samme tak. I tillegg må IKT-løsningene på plass. Samtidig ser vi at sykehuset er organisert som om både de nødvendige bygg og IKT-systemene allerede er der. Dette misforholdet skaper store problemer. Sykehuset forsøker å ta ut en rasjonaliseringsgevinst som kanskje kan tas ut i 2020-2025, gitt at bygg og IKT er på plass. Vi skal også huske på at Ullevål hadde problemer på grunn av kompleksiteten ved et så stort sykehus allerede før omorganiseringen. Ullevaal har aldri vært så effektivt som Aker var, sier overlege Christian Grimsgaard.