Bekymret for nedbygging av matjord

Tallene kommer frem av en rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Analysen, som tar for seg nedbygging av dyrkbar jord i årene mellom 2004 og 2015, har blitt til ved hjelp av geografiske informasjonssystemer, og tallfester for første gang den faktiske nedbyggingen av jordbruksareal og dyrkbar jord i Norge. Ansvarlig for jordvern i styret til Norges Bondelag, Brita Skallerud, synes tallene er nedslående:

– Dette er dessverre ikke overraskende lesning. Dette er en utvikling som er trist for landet vårt. Vi snakker om en ikkefornybar ressurs som vi låner av våre barnebarns barn. Det er respektløst at vi fråtser i matjord når vi lever i et land der vi bare har tre prosent matjord å ta av, sier Skallerud.

Med 3,7 prosent av det totale landarealet er jordbruksarealet i Norge en begrenset ressurs. Dette var også et av argumentene da Stortinget i desember 2015 vedtok Nasjonal jordvernstrategi. Her er et av målene å redusere andelen dyrket jord som årlig blir omdisponert fra 6000, til 4000 dekar fram mot 2020. Et drøyt halvår før stortingsmeldingen ble vedtatt, gikk planutvalget i Vestby kommune enstemmig inn for å godkjenne detaljreguleringsplanen for bygging av et nytt IKEA-varehus på Delijordet i kommunen, etter at Regjeringen gav klarsignal for byggingen i 2013. Jordet IKEA planlegger å bygge sitt nye varehus har, ifølge en kartlegging foretatt av utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap, noe av landets beste matjord. Skallerud etterlyser konkrete tiltak for å nå målene fastsatt i meldingen:

– Å redusere nedbygging er et politisk ansvar. Det virker som om de som sitter med makten i dag vil bygge ut og være progressive, men det virker ikke som om de tenker på at effektene av det som skjer kommer til å vise seg senere. Reaksjonene og konsekvensene vil ikke komme før om 10 eller 20 år – det er for sent til at man kan gjøre noe med det, sier Skallerud.

Tenk nytt

Ifølge rapporten er det boligformål som i årene 2004-2015 var den største grunnen til nedbygging av jord. I denne perioden ble 25 300 dekar jordbruksareal erstattet med boliger og tilhørende uteområder. Av dette ble nær 4 av 5 dekar brukt til eneboliger og tomannsboliger. Skallerud mener man tenke nytt når det kommer til bygging av boligområder:

– Når vi har så lite dyrkbar mark som vi har i dette landet, gjelder det å ikke bruke mer enn det som er nødvendig. Norge finnes det mye annen mark der man kan bygge eksempelvis boliger. Det handler om å planlegge andre steder. De siste årene har vi sett en kamp om brede veier, hvor man i tillegg til selve veien legger beslag på brede arealer på hver side av veien. Det gjelder å tenke annerledes, sier Skallerud.

Forsker ved Agri Analyse, Hanne Irene Eldby mener vi må se dyrking av mat som et globalt ansvar:

– Vi lever i en verden der befolkningen øker og de dyrkbare landområdene minsker, blant annet på grunn av klimaendringer. Den jorden som blir ødelagt i verden er ikke lett å erstatte. For oss som er kjøpesterke er det kanskje lett å tenke oss at vi bare kan fortsette å importere mat, i konkurranse med andre land. Andelen dyrket jord i Norge er liten, men skal man sikre mat til alle, må man imidlertid se dette i et mer globalt perspektiv – da er det viktig å ivareta alle ressursene vi har i verden for å sikre mat til alle, sier Eldby.

Hun er enig med Skallerud i at nytenking må til for å endre trenden med nedbygging av jordbruksareal, men understreker også at dette bare er en av flere grunner til at verdifull matjord forsvinner:

– Skal vi ivareta den dyrka marken vi har i dag, er et tiltak å tenke grundig over hvor man legger industri eller boligområder. Det finnes absolutt alternativer til å bygge på jordbruksjord. Mesteparten av den dyrka jorden som forsvinner i dag, forsvinner fordi folk slutter med jordbruk. Ofte er det slik at det er for langt mellomgårdene til at det er lønnsomt for nabogården å drive den ledige jorden. Det blir rett og slett for langt å kjøre for så, gjødsle og høste. Manglende lønnsomhet i de små og mellomstore brukene gjør at neste generasjon kvier seg for å ta over driften av gården, fordi man ser at det ikke lønner seg – vi ser konsekvensene allerede– i form av beitemarker og andre jordområder som blir liggende brakk, spesielt langs kysten vår. Og med den naturen vi har i Norge, er det ikke mulig å drive stort over alt, sier Eldby.

Mest i Rogaland

Av de 97 600 dekar jordbruksareal som ble nedbygd i tidsperioden som er kartlagt, ble 16 900 dekar bygd ned i Rogaland alene. Det er nesten dobbelt så mye som Hedmark (8 800 dekar) på andreplass og Sør-Trøndelag (8 400 dekar) på tredje. Leder for Norges bondelag i fylket, Olav Sande etterlyser et sterkere lovverk for å verne matjord i Norge:

– I dag har vi ikke noen lov som forbyr nedbygging av matjord. Dette står i sterk kontrast til eksempelvis arkeologiske funnsteder, som blir fredet så snart man finner noe som er verneverdig der, sier Sande

Han forteller at det finnes mye god matjord rundt tettstedene i Rogaland, og påpeker at Norge er et av landene i Europa med minst andel dyrkbar jord sammenliknet med det totale landarealet:

– Dette er jord som går ut av næringen, som man ikke har noen mulighet til å få tilbakeført. De som mister jorden, må finne ny jord å dyrke dersom de vil fortsette, mens andre kanskje gir seg.

Ifølge Sande har matproduksjonen i fylket så langt ikke lidd noen nød av nedbyggingen, men han påpeker også at dette er endringer som vil vise seg på sikt:

– Fortsetter nedbyggingen av jordbruksareal med denne farten som vi har sett til nå, blir resultatet tap av arealer som kan brukes til matproduksjon. Det tror jeg våre barnebarn og oldebarn vil fordømme oss for, avslutter Sande.

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 11.0px Helvetica; color: #1e497d}span.s1 {font-kerning: none} p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 11.0px Helvetica; color: #1e497d}span.s1 {font-kerning: none}

Avdelingsdirektør Geir Dalholt i Seksjon for miljø- og arealpolitikk i Landbruk og matdepartementet henviser til Nasjonal jordbruksstrategi og arealplanarbeidet etter plan- og bygningsloven som svar på spørsmål til kommentar i saken.

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 11.0px Helvetica; color: #1e497d}span.s1 {font-kerning: none}