Samfunn

Mye tyder på at innkommende president Emmanuel Macron vil måtte gå mot høyre.

Må legge seg til høyre i den økonomiske politikken

Emmanuel Macron vant 94 av 96 franske fylker. Men folket sier de ikke ønsker en sterk president og varsler nederlag i nasjonalforsamlingen i juni.

Publisert Sist oppdatert

Det franske presidentvalget ble avgjort søndag da Emmanuel Macron tok 66 prosent av stemmene i den andre runden. Marine Le Pen fikk 34 prosent.

Men han vil få det tøft. I juni avholdes det valg i nasjonalforsamlingen, og der spørs det om han får den oppslutningen det nystartede partiet hans trenger.

Les også: Populisme på frammarsj i Europa

– 61 prosent svarte på valgdagen at de ikke ønsker at Macron skal få flertall i nasjonalforsamlingen, sier Marte Mangset, forsker ved HIOA.

– De stemte på Macron i mangel på en bedre kandidat, men gir ikke sin tilslutning til politikken hans, sier hun.

Mangset peker på at ferske meningsmålinger indikerer at det klassiske høyrepartiet, republikanerne, antagelig vil ta flest stemmer i parlamentet.

Hun tror det betyr at Macron blir nødt til å legge seg til høyre i den økonomiske politikken

Meningsmålinger bommet

Men meningsmålinger er ikke hva de en gang var. Macron var favoritt til å vinne, men ingen meningsmålinger hadde prognoser i nærheten av det faktiske resultatet. Faktisk ble feilmarginen på opp mot 7 prosentpoeng, som er mye mer enn under det overraskende amerikanske valget.

På fylkesnivå tok Macron 94 av 96 mulige, (se figur).

 

På kommunenivå er det fortsatt klart at Le Pens base holder til i nord ved grensen mot Belgia og Tyskland og til dels i sør ved Provence-regionen.

Stemmer som i første runde av valget gikk til venstresidekandidaten Mélenchon ser ut til å ha delt seg i to med rundt halvparten til Macron og resten avsto å stemme. En liten andel gikk til Le Pen.

Også de som i første runde stemte på republikanernes kandidat Fillon, delte seg, men også her stemte den største gruppen på Macron.

Republikanerne kan dominere

Et eventuelt sterkt høyreparti vil ikke bli ledet av Fillon som har trukket seg. I stedet er det den tidligere finansministeren Francois Baroin som seiler opp som en ny leder i partiet.

– Baroin er arvtaker etter Sarkozy. Han er ikke lengst til høyre, han er mer liberal enn Fillon for eksempel, sier Mangset.

– De store etablerte partiene gjorde det dårlig i dette valget, men det er en viktig forskjell mellom republikanerne og sosialistene, sier Mangset:

– Mens Fillon gjorde en tabbe og ble anklagd for korrupsjon, lever partiet videre. Men sosialispartiet er fullstendig utslettet.

Powered by Labrador CMS