– Seksuell trakassering er ikke nødvendigvis straffbart

Till tross for at Arbeiderpartiets advokater konkluderte med at Trond Giskes handlinger kunne være av kriminell art, er ikke nødvendigvis seksuell trakassering straffbart, hevder partner og arbeidsrettsadvokat Jan–Erik Sverre i Advokatfirmaet Kvale.

Et angivelig internt notat ble publisert i Nettavisen, der et redigert sammendrag av handlingene Giske ble beskyldt for er gjengitt. Notatet har blitt kritisert og kalt både «ufullstendig og fabrikkert» av ledende politikere i Ap og av varslerne.

Sverre ønsker ikke å kommentere disse varslene konkret, ettersom det kan være uklart hvorvidt Nettavisens sak egentlig gir en dekkende beskrivelse. Han peker på at VG har en sak nå, hvor to av varslerne mener notatet Nettavisen har fått tilgang på er «helt feil gjengitt» og «ikke i nærheten av hva jeg har varslet om».

Rammes av Likestillingslovens bestemmelser

– På generelt grunnlag kan jeg likevel si at det å ha utsatt noen for seksuell trakassering ikke nødvendigvis er straffbart, selv om det rammes av likestillingslovens bestemmelser. Den lovfestede konsekvensen av brudd på likestillingsloven er først og fremst økonomisk oppreisning og erstatning, sier Sverre.

Likestillingsloven § 13 definerer seksuell trakassering som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

Med andre ord kan vi si at det har forekommet seksuell trakassering hvis oppmerksomheten var uønsket for den som ble utsatt for oppmerksomheten, og oppmerksomheten virket enten krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

– Hvorvidt oppmerksomheten var uønsket, er det i realiteten kun de som er utsatt for oppførselen som kan definere. Det er den som blir anklaget som eventuelt må bevise at det ikke er tilfelle. Det vil si at man opererer med en såkalt omvendt bevisbyrde, sier arbeidsrettseksperten.

I likestillingsloven § 37 er det beskrevet slik: «Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd». Ergo: Den som blir anklaget må selv bevise at det ikke har skjedd.

– Så blir det opp til dem som skal ta stilling til dette å avgjøre hva som er den mest sannsynlige forklaringen, sier han.

Han ønsker for fullstendighetens skyld å presisere at vurderingen ikke er helt subjektiv, noe som understrekes i lovforarbeidene, hvor det framgår:

«Den krenkedes subjektive opplevelse må imidlertid suppleres av en objektiv vurdering av atferdens alvorlighetsgrad. I vurderingen vil det være relevant å legge vekt på blant annet atferdens grovhet og omstendighetene rundt handlingen mv. I tillegg er relevante momenter om atferden har vedvart over tid eller har gjentatt seg, om den krenkede har gitt uttrykk for at atferden er uønsket eller om den som har utøvet atferden selv innså eller burde innsett at handlemåten virket krenkende mv. Selv om én enkelt handling mv. ikke tilfredsstiller kriteriene til trakassering alene, vil flere handlinger sett i sammenheng kunne sies å innebære de nevnte virkninger det stilles krav om. Listen over momenter er ikke uttømmende, og vil måtte utfylles gjennom praksis».