Viken får egen «regjering»

Fellesnemnda vedtok 5. november at det nye superfylket Viken skal styres etter en parlamentarisk modell.

Alternativet var formannskapsmodell hvor fylkesrådmannen er øverste administrative leder og den som legger frem saker for fylkestinget.

Den nye styringen starter med fylkesordføreren gir, etter politiske sonderinger, et «regjeringsoppdrag» til en enkeltperson, som blir fylkesrådslederen.

Denne setter så sammen sitt kollegium av fylkesråd - en slags "regjering for fylket".

Fellesnemnda Viken har bestemt at det skal være syv fylkesrådsmedlemmer.

– Parlamentarisk styring vil bety mer folkevalgt styring, og det blir tydeligere hvem som har det politiske ansvaret. Det gir også større muligheter for politikere å påvirke og ta initiativ til saker, sier leder av fellesnemnda for Viken Anette Solli (H) i en kommentar.

Mer kontroll over administrasjonen

Det gir også politikerne større innflytelse over administrasjonen gjennom at fylkesrådet, enten som kollektiv eller gjennom det enkelte fylkesrådsmedlem, leder fylkeskommunens administrasjon.

Som byrådet i Oslo eller regjeringen nasjonalt, blir det Fylkesrådets ansvar å førge for at saker til folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak følges opp.

• Rapport fra Olympiasalen | Viken viser vei

Fylkesrådet vil også stå ansvarlig ovenfor de folkevalgte i fylkestinget, som kan fremme forslag om mistillit.

Det er duket for at den som blir fylkesrådsleder kan bli en svært sentral maktperson på det sentale østlandet.

Ifølge vedtakene i Fellesnemnda vil Fylkesrådets leder når som helst kunne skifte ut rådets enkelte medlemmer.

Fylkesrådet konstituerer seg selv og velges altså ikke av fylkestinget - som litt enkelt kan sammenlignes med Stortingets forhold til regjeringen.

Små endringer

I en rapport fra førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Nordland, Hans Petter Saxi, går det frem at det er relativt liten forskjell på byer med parlamentarisme og kommuner med formannskapsmodell når det kommer til stemmegivning og styring.

I fylkene er forskjellene noe større, blant annet har ser det ut til at fylkestingene fremsår relativt svakere enn fylkesrådene.

Fra før har Nordland, Hedmark og Troms parlamentarisme. Nord-Trøndelag hadde det før sammenslåingen med Sør-Trøndelag.

Det nye fylket innførte formannskapsmodell. Siden har flere tatt til orde for å endre dette vedtaket og innføre en "trønder-regjering".