Bransjen ber om strengere regulering

– Jeg vil slå et slag for mer reguleringer. I dag er det i stor grad insentivordninger som driver endring. Jeg håper regulering kommer mye sterkere, for det vil også tvinge utenlandske rederier til endring, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

Flere aktører innenfor norsk skipsfart etterspør tydeligere reguleringer for å komme i mål med halvering av utslippene av innenriks sjøfart innen 2030.

Det kom frem under rundebordkonferansen mandag ettermiddag etter initiativ fra statsminister Erna Solberg som samlet 28 ledere fra maritim næring.

Formålet var å diskutere løsninger for å sikre en bærekraftig havøkonomi og hvordan Norge kan være en viktig pådriver for lavutslippsløsninger globalt.

Statsminister Erna Solberg vil bruke innspillene fra næringen når FNs Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi skal legge frem ny handlingsplan for hvordan havnæringen kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

Her er norsk maritim nærings hovedønsker:

• Beholde gode insentivordninger for finansiering gjennom blant annet Enova

• Staten må gå foran og være den viktigste innkjøperen

• Tydeligere reguleringer og rammeverk som sikrer konkurransedyktighet, også internasjonalt

• Bygge ut infrastruktur
 – blant annet med krav om landstrøm
• Et eget CO2-fond


Forventningene for omstillingen av havnæringen er stor og økende, understreker direktør Remi Eriksen i DNV GL.

Det var DNV GLs Grønt skipsfartsprogram som fikk i oppdrag å arrangere konferansen.

Verdensflåten består av 120.000 skip som kommer til å vokse med mer enn 30 prosent frem mot 2030. Utslippene fra skipsfarten vil øke betraktelig om man ikke endrer kursen.

– Men vi har et mulighetsvindu, sier Eriksen.

En tredel av verdensflåten er nemlig 20 år eller eldre, og moden for utskiftning de neste ti årene – i tillegg til at det må bygges nye skip for å dekke det voksende behovet. Norge ligger i front når det kommer til utvikling av maritim teknologi, og kan derfor legge til rette for muligheter med hensyn til både klimamål, eksport og grønne arbeidsplasser.

– Her er det en stor mulighet. Både nasjonal politikk og internasjonale reguleringer vil spille en særdeles viktig rolle for å kunne benytte dette mulighetsvinduet, sier Remi Eriksen.

60.000 Teslaer

Havnæringen selv påpeker at mange av utslippsreduksjonene som man hittil har fått til, aldri ville skjedd uten gode insentivordninger.

Offshore-selskapet Teekay påpeker at deres bestilling av seks bøyelastere drevet av naturgass med batteristøtte aldri ville sett åpent hav uten økonomiske insentiver fra Enova.

– Fire av disse skipene reduserer like mye utslipp som 60.000 Teslaer. Vi når målene som FNs sjøfartsorganisasjon IMO har satt om 50 prosent reduksjon av utslippene i 2020 istedenfor 2050. Dette er en historie om hvordan norsk politikk har fungert veldig bra, sier CEO Ingvild Sæther i Teekay Offshore.

Offshorefartøy står for 23 prosent av utslippene fra innenriks skipsfart.

Siden 2015 har Enova gitt 1,6 milliarder kroner i investeringer til skipsprosjekter som gir utslippsreduksjon. I tillegg har Enova bidratt med rundt 500 millioner kroner til utbygging av landstrøm ved norske havner.

Slår et slag for strengere regulering

Flere aktører pekte imidlertid på at økonomiske insentiver ikke er nok dersom omstillingen skal få fart på seg.

– Det bør blant annet stilles krav til landstrøm og å fjerne tungolje fra den norske kysten, påpeker konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

– Med den type grep akselererer man utviklingen – også blant utenlandske konkurrenter. Da vil fortrinnene vi har opparbeidet oss i Norge komme enda sterkere gjennom og skape arbeidsplasser, sier Skjeldam.

Også president Lasse Kristoffersen i Norges Rederiforbund tok til orde for at rederinæringen er klar for å ta sin andel av det grønne skiftet.

– Innen 10 år må det være kommersielt attraktivt å bestille nullutslippsskip for å nå ambisjonene om å halvere utslippet fra havtransporten i 2030, påpekte han.

Mer av det samme

Statsminister Erna Solberg forteller at hun synes det er «spennende» at bransjen nå tar til orde for regulering som er strengere enn de internasjonale FN-reguleringene. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt å redusere klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart med minst 50 prosent innen 2050 fra nivået i 2008.

– Noe av budskapet som kommer frem her er et ønske om egne nasjonale reguleringer for enkelte deler av næringen for å komme enda kraftigere i gang, sier Solberg etter konferansen.
Havnæringen mener det er viktig at det gode samarbeidet mellom offentlig og privat sektor videreføres gjennom at staten fungerer som innkjøper. Da vil næringen bidra med teknologiske løsninger.

– Det andre som er interessant er at det er egentlig ikke så mange som har kommet opp med virkemidler vi ikke allerede har, men de ønsker seg mer av det. Det tredje er at jo at det kommer ønsker om at vi bruker innkjøpsmakten vår, sier Solberg.

Regjeringen har allerede bestilt elektriske ferger og fortsetter nå med innkjøp av elektriske hurtigbåter, understreker Solberg.

Høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi er et initiativ Solberg selv står bak og består av regjeringssjefer for en rekke kyststater. Regjeringen har også varslet en ny stortingsmelding om maritim politikk høsten 2020.