Økonomer øyner politisk rom for radikale klimagrep

Første halvår 2019 handlet ikke bare om opprør mot bompenger i Norge og gule vester i Europa. Klimaengasjementet - og angsten - tok for alvor også av.

I kulissene jobber nå eksperter og teknokrater på spreng for å utnytte det politiske handlingsrommet som engasjementet har åpent.

Den norske kommentatoren i Financial Times, Martin Sandbu, peker i sin faste spalte på at den siste uken har vært god for klimatiltak.

Bakgrunnen for optimismen er at to toneangivende økonomimiljøer i Europa sammen har kommet frem til at de støtter to ganske radikale ideer - i hvert fall i deres kretser.

For det første anbefaler de nå ordninger som gjør at statens inntekter fra karbonskatter skal kunne gå tilbake til privat sektor - litt som NHOs drøm om et karbonfond - bare at man åpner for at også husholdningene skal funne få pengene rett på konto.

Det åpnes videre for at lav-inntekts-familier prioriteres, slik at en karbonskatt ikke medfører en for hard belastning på de mest utsatte gruppene - som kanskje også vil være de som i størst grad vil måtte finne andre jobber eller andre måter å pendle på.

For det andre lanseres en såkalt grensejustering for karbon. Sandbu mener det vil fungere som en CO2-skatt på importerte varer - slik at man også vil prislegge utslipp i handelspartnere hvor man kanskje ikke er så opptatt av å kutte i utslippene.

Dette kan fort seile opp til å bli det viktigste og mest kontroversielle tiltaket av alle. Selv et fullstendig klimanøytralt EU står bare for 10,5 prosent av de globale utslippene.

Sandbu er klar over at det er ganske langt fra økonomiske ekspertråd til politisk handling, men synes å ane et trendskifte.

Kommisjonsleder Ursula von der Leyens tale til EU-parlementet tirsdag, hvor hun fremhevet behovet for en pris på utslipp, var i så måte også et signal om at man ønsker mer handling på aller øverste politiske nivå.

Enklere løsning

For det er politiske vilje det står om. Enkelte frykter at klimasaken for folk flest er i ferd med å bli et spørsmål om flyskam, plastsortering og vegetar-mandag.

Som er svar til alle de som opplever det som for krevende, skriver professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, Jørgen Randers, i dagens Aftenposten at man kan ta det helt med ro. Faktisk trenger man ikke endre vanene sine i det hele tatt.

Ifølge Randers er alt som er nødvendig for å lykkes med å redusere utslippene, å stemme på et parti som går inn for å fase ut all olje, kull og gass innen 2050.