Annonse
Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Regjeringen vil bruke mer penger på CO2-håndtering

I statsbudsjettet for 2020 vil regjeringen bruke 225 millioner kroner til det videre arbeidet med fullskala fangst og lagring av CO2.

− Dette er tilstrekkelig til å holde framdrift i planleggingen av prosjektet i 2020, inkludert statens andel av den brønnen som skal bores, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).

Mens størstedelen av beløpet går til brønnboringen, skal 50 millioner brukes på videre arbeid ved Norcems sementfabrikk i Brevik i Telemark og Fortum Oslo Varme.

− Med dette følger vi opp regjeringens ambisjon om å realisere fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv, sier Freiberg.

I revidert nasjonalbudsjett i vår satte regjeringen av 345 millioner kroner ekstra til undersøkelser av havbunnen i et område i Nordsjøen hvor det kan være mulig å lagre CO2.

Formålet med CO2-prosjektet er å få på plass et system hvor CO2 fra industrianlegg fraktes ut i Nordsjøen og lagres under havbunnen ved hjelp av CCS-teknologi. Dette vil redusere mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren.

Freiberg antar at regjeringens investeringsbeslutning kan bli fattet i 2020 eller 2021.

Europa-skepsis til CCS

Freibergs annonsering kommer under høynivåkonferansen om CCS som nå går av stabelen i Oslo. Det er EUs klimasjef Miguel Arias Cañete som er initiativtaker.

Over 430 deltakere fra 26 land har meldt sin ankomst til konferansen.

– EU ser at dette er et helt nødvendig verktøy, sier Freiberg til NTB.

Men på kontinentet er imidlertid den norske drømmen om CCS kontroversiell.

I Tyskland har CCS-skepsisen satt dype spor etter at debatten om å rense CO2-utslipp fra kullkraftverk havarerte. Motstanden er sammensatt, men baserer seg på frykt for lekkasjer av lagret CO2 eller at CCS fører til mindre investering i fornybar energi. I Luxembourg har man gått enda lenger og innført lovforbud mot geologisk lagring av CO2.

Luxembourg sørget for at formuleringer angående CCS måtte kraftig utvannes i EUs erklæring om energipolitikk som ble utarbeidet i sommer.

I Tyskalnd har debatten nå tatt en ny vending etter at Angela Merkel fastslo at det vil bli helt nødvendig med CCS hvis EU skal bli klimanøytralt innen 2050.

WWF i Tyskland sier til NTB at dette kan være et vendepunkt for teknologien.

EU-kommisjonen vil ha CCS

EU-kommisjonen har for sin del stått fast på at CCS må til. Men potensialet framstår i dag som redusert, advares det i EU-kommisjonens forslag til langtidsstrategi for klimapolitikken fram mot 2050.

EU-kommisjonens budskap er at det i dag virker mindre aktuelt å begynne å rense CO2 i stor skala fra kraftproduksjon. Men CCS kan fortsatt få en rolle i industrien, for eksempel for å fjerne CO2-utslipp fra produksjon av sement.

Annonse
Annonse