Forvaltningskollaps bak Covid-tragedien i Sverige

Sverige har fått mye oppmerksomhet for sine tiltak gjennom pandemien.

Statsepidemiolog i den svenske Folkhälsomyndigheten, Anders Tegnell, har stått fremst i mediebildet. Hans mål om flokkimmunitet i tråd med vitenskapelig råd og med høy smittespredning som resultat, har stått i kontrast til andre lands drastiske nedstenging.

Mens nedstengte land somNorge, Danmark og Finland har relativt lav smitte og lave dødstall, har Sverige endt opp blant landene med høye smitte- og dødstall.

Til nå er 6500 døde av covid-19 i Sverige, mens Norge har mistet 311 personer til infeksjonssykdommen.

Avvikende tiltak kan ikke være årsaken

Professor i statsvitenskap Bo Rothstein ved Universitet i Gøteborg deltok onsdag på Direktoratet for økonomistyring (DFØ) sin forvaltningskonferanse.

Han husker tilbake til da Erna Solberg ble intervjuet i Sverige i mai i år. Da visste man fortsatt lite om den svenske strategiens langsiktige effekter.

Solberg var forsiktig med å kritisere, men ifølge Rothstein var hun var svært tydelig på en ting. Sverige og Norge har to ulike politiske kulturer. Mens Sverige kunne sette Tegnell til å styre skipet under koronaen, var det utenkelig å la Helsedirektoratet eller FHI få hovedansvaret i Norge. Hos oss må regjeringen være den som styrer.

– Jeg tviler på om det er riktig, sier Rothstein.

Sverige har vært igjennom mange kriser de siste tiårene, alt fra atomubåter innfor grensene til valuta- og finanskriser. Og hver gang er det regjeringen som har hatt kommandoen – og ikke fagfolkene. Han tror heller ikke at forskjellene mellom de nordiske landene skyldes at fagfolk står sterkere konstitusjonelt i Sverige.

– Finland har til dels den samme forfatningen, og de har hatt en helt annerledes reaksjon enn den svenske, sier han via video.

Han tror heller ikke forskjellige tiltak kan forklare forskjellene. Det finnes land med strenge tiltak som har fått mye smitte. Og internt i Sverige er det enorme forskjeller fra region til region. For tiden er smitten ti ganger høyere i Stockholm enn i sørlige deler av landet.

Forvaltningskollaps

For Rothstein skyldes Sveriges høyere dødstall to ting.

– Regjeringen er for svak. Den har for lite parlamentarisk makt, sier han.

For tiden styres landet av en mindretallskoalisjon beståeden av Sosialdemokratene og Miljøpartiet de Grønne.

– Dessuten ser vi nå effektene av brister i den svenske forvaltningsmodellen, fortsetter han.

Mens den hasteinnførte smittevernloven i Norge deler ansvaret mellom staten og kommunene, er det flere ulike instanser som har ansvaret i Sverige.

Svenske regioner har ansvaret for sykehusene, slik det tidligere var også i Norge, og kommunene har ansvaret for helse- og omsorgstjenesten, slik det er i Norge i dag.

Problemet er at politikere som styrer det regionale nivået, ikke holdes demokratisk til ansvar på samme måte som en nasjonal eller lokal politiker vil bli det i Norge.

– Vi kaller det gjemmevalget. Fordi ingen vet hvem disse politikerne er, sier Rothstein.

Konkurranse i helsevesenet

Til forskjell fra Norge har Sverige mye større innslag av konkurranse og private aktører i helsevesenet sitt.

– Disse konkurransemodellene som new public management er et eksempel på, har gjort stor skade. Nå er det egentlig ingen aktør som har ansvaret for å bygge opp beredskap innen helsevesenet, sier han.

I forlengelsen har konkurransen medført sterkt negativt lønnspress som har flyttet mange over på korttidskontrakter. Og man får ikke sykepenger hvis man blir hjemme.

– Det har gitt økt smitte ved eldresentrene og flere dødsfall, sier han.

Viktig med politisk ledelse

Leder i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, deltok også på konferansen via video. Hun mener Norges relative suksess så langt skyldes sterk politisk styring.

– Man må ha demokratisk legitimitet når man skal innføre harde tiltak i en krise. Det er etter min mening ikke mulig for en fagetat å få. Man kan kanskje innføre noe med kort varighet, men skal tiltakene vare lengre enn timer og døgn, så blir det feil.

Han ser for seg at den norske smittevernloven vil bli gjenstand for diskusjon fremover, men vil slå et slag for løsningene som foreligger.

– Må si jeg er stolt på landets vegne. Vi har nå et system som gir mulighet for å diskutere på en åpen og faglig måte uten at det skaper konflikt, og det var vært skikkelig bra, sier folkehelsesjefen.

Hun trekker paralleller til lærdommen fra finanskrisen. Den gangen var det flere land som innså at de ikke kunne stole på tallene som kom fra nasjonale statistikkbyråer.

– Man innså at man trengte uavhengighet i kunnskapsproduksjonen, og at man kunne stole på at fagetatene ikke er politisk styrt. Vi må ha mekanismer for å sikre det. Det er en rolle vi er vant til å utøve, vi hadde trening i dette når krisen kom, og tilliten øker når vi er åpne om usikkerheten i det vi vet, sier hun.