Annonse
Havvind og klima­vennlig sjøfart er to satsinger Norge bør gjøre for å bidra til et bedre klima globalt, mener John-Arne ­Røttingen. Foto: iStock/CharlieChesvick
Synspunkt

Oppdrag: Løs klimakrisen!

 

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges Forskningsråd.

SYNSPUNKT. I januar 2021 setter Europa en ny forskningspolitisk kurs gjennom lanseringen av det nye rammeprogrammet Horisont Europa. Budsjettet burde vært større, men retningen er god. I tillegg til satsing på fri grunnforskning og innsats for å mobilisere innovasjon i næringslivet, vil programmet også romme tiltak for å løse store samfunnsutfordringer inkludert noen målsatte oppdrag.

Blant disse oppdragene – eller missions, som det heter i EU-sjargong – står klimakrisen helt sentralt.

Norge er godt rustet til å gi bidrag på dette feltet, men det haster med å finne og implementere løsninger som reduserer klimautslippene. Samtidig ligger det store næringsmuligheter i å utvikle disse løsningene. Norge har alle muligheter til å ligge i den internasjonale fronten, bidra til lavere utslipp globalt og samtidig skape arbeidsplasser hjemme. Alternativet er å bli slept inn i fremtiden som baksetepassasjer – så lenge vi har råd til å betale billetten. Det er ingen selvfølge at oljefondet vårt vil være tilstrekkelig til å finansiere et slikt alternativ.

I Forskningsrådet har vi identifisert tre mulige satsinger der Norge bør ta mål av seg til å være en aktør i den internasjonale fronten:

  • Vi bør kunne bli en verdensledende teknologi- og skipsleverandør for smart sjøtransport uten CO2-utslipp.   

  • Vi bør ha en ambisjon om å utvikle en globalt konkurransedyktig havvindindustri.   

  • Vi kan bli verdensledende innen produksjon av industrivarer med lavt CO2-fotavtrykk.   

For å få til dette må vi i større grad se klima-, forsknings- og næringspolitikk i sammenheng.  

Det er store muligheter for verdiskaping, men det haster å støtte opp under norske bedrifter og forskningsmiljøer for å etablere kunnskapsmessige fortrinn mot det som vil bli en tøff internasjonal konkurranse. Skal vi kunne høste av disse mulighetene krever det derfor ambisiøse og målrettede satsinger.

Det handler imidlertid ikke om å plukke vinnere i form av noen teknologier eller løsninger fremfor andre, men å formulere satsinger med utgangspunkt i en utfordring som forsøkes løst. En teknologinøytral og utfordringsbasert satsing gjør det mulig å ta i bruk alle muligheter og fortrinn som finnes i landet, på tvers av fag og sektorer. Dette kan gi verdiskapingsmuligheter på flere områder enn det som direkte omfattes av målet for satsingen, samt skape synergier blant ulike satsinger gjennom framgang på teknologiløp som vil kunne bidra til løsninger for flere ulike utfordringer.

Satsingene bør etableres slik at de trekker med seg ulike verdikjeder som kan skape verdiskapingsmuligheter på flere områder enn det som direkte omfattes av målet for satsingen. 

En satsing på utslippsfri skipsfart vil for eksempel kunne inkludere løsninger knyttet til hydrogenproduksjon (både fra gass og fra fornybar kraft), batterier, bioenergi og digitalisering – noe som igjen vil gi arbeidsplasser over hele bredden av norsk industri. Kombineres dette med en samtidig satsing på havvind og på produksjon av industrivarer med lave CO2-utslipp kan dette gi viktige synergier, der innovasjoner innenfor en satsing også vil komme de andre til gode. Noen eksempler er verdikjeder for hydrogen og karbonfangst og -lagring.

Det haster å støtte opp under norske bedrifter og forsknings­miljøer for å etablere kunnskaps­messige fortrinn mot det som vil bli en tøff internasjonal ­konkurranse

I Norge har vi organisert oss godt og riktig for å kunne drive en koordinert og målrettet forsknings- og innovasjonsinnsats. Det er likevel et behov for å samordne innsatsen bedre på tvers av virkemiddelaktører for å støtte satsingene. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova har et godt samarbeid for å løfte lovende prosjekter gjennom hele kjeden fra grunnforskning til marked, og vi samarbeider også tett med Siva. Dette samarbeidet ønsker vi nå å forsterke og vi ønsker å trekke med flere aktører fra virkemiddelapparatet. Gjennom godt samarbeid får vi en styrket grønn konkurransekraft.

Regjeringen har signalisert en klar vilje til å satse på forskning og innovasjon som et verktøy for å komme gjennom den økonomiske nedturen etter koronaepidemien. Samtidig står vi godt rustet forut for lanseringen av det nye europeiske rammeprogrammet Horisont Europa. Vi overoppfyller nå målet om å hente hjem to prosent av rammeprogrammets midler, og er en særlig viktig samarbeidspartner på klima- og energifeltet. Ute på banen ligger forholdene derfor godt til rette – det gjenstår bare å få flere baller i mål.

Aldri har det hastet mer å få ned klimautslippene og aldri har det hastet mer å få ny fart på norsk næringslivs konkurranseevne og eksport.

Dette kan og bør vi utnytte nå – men det vil kreve vilje til forsterkede investeringer i målrettet forskning og innovasjon, og å velge noen klare oppdrag som vi bør løse. 

Annonse
Annonse