Prisen på status quo i klimaarbeidet fem ganger større enn koronakrisen

Network for Greening the Financial System består av 66 internasjonale sentralbanker. Nå har nettverket utarbeidet en rekke fremtidsbilder hvor hensikten er å forsøke å si noe om hva som på den eneste ekstreme siden skjer med økonomien dersom man ikke innfører noen klimatiltak, og på den andre siden hva som skjer hvis man lykkes med en ryddig nedtrapping av CO2-utslippene.

Analysen ble offentliggjort av Finanstilsynet nå i Juni.

Det er fire hovedveier fremover.

• Ryddig. Klimatiltak innføres tidlig og mer gradvis strengere. Man når netto null utslipp innen 2070, som betyr at vi har 67 prosent sjanse til å forhindre mer enn 2 graders temperatursøkning.

• Uryddig. Klimatiltak blir ikke innført før i 2030. Tiltakene må nødvendigvis være hardere i klypa for å oppnå 2-gradersmålet og gir dermed høyere overgangsrisiko.

• Overopphetet verden. Kun tiltak allerede innført videreføres. Man oppnår ingen nasjonale mål. Utslippene øker til 2080 og temperaturøkningen blir på over 3 grader celsius med store skader på natur og kapital. Overgangsrisikoen er liten.

• For lite for sent. Som i overopphetet verden, men med de politiske følgende av tiltak som gir høyere overgangsrisiko.

Man har også tatt for seg en rekke mulige utfall mellom disse ytterpunktene.

Det er tatt mange forutsetninger i oppbyggingen av sceanrioene. Man ser for seg videre økonomisk vekst og en utflating av befolkningsveksten. Avhengig av hvilket scenario man studerer, har man også variert prisen på å slippe ut et tonn CO2 fra 0 til 700 dollar.

Se analysen her

Trenger ikke bli så dyrt…

Analysen ser på en rekke konsekvenser for naturen i form av økt nedbør, høyere havnivå og ekstreme tørkeperioder og omdanner dette til økonomiske størrelser.

Det er store forskjeller mellom disse scenarioene. Ryddig innebærer ikke mer enn 4 prosent lavere økonomisk aktivitet i 2100 enn man hadde fått ellers – med bonusen at man har stoppet klimaendringene under 2 grader.

Er det mye? IMF anslår at fallet i global økonomisk aktivitet i år vil komme på mellom 3 og 5 prosent. Så det er ikke trivielt. Men, det er usikre tall. Enkelte analyser har faktisk anslått at man kan få høyere vekst med Ryddig enn under dagens forutsetninger.

Rapporten peker samtidig på at regioner som eksporter fossil energi trolig vil være mest utsatt for negative økonomiske konsekvenser.

...Men kan fort bli det

Hvis derimot vi ender opp i scenarioet Overopphetet verden vil det økonomiske tapet kunne bli på 25 prosent i 2100.

Analysen viser hvordan tapet av potensiell vekst bare øker år etter år fra rundt 7 prosent i 2030 til altså 25 prosent om 80 år. Det betyr at sentralbankene ser for seg et velferdstap fem ganger større enn koronakrisen per år.

Det hører med til konklusjonen at det er krevende å spå om fremtiden og at de som har satt seg ned og finregnet på dette, har kommet til ganske varierende resultater.