Annonse
Onsdag legger finansminister Jan Tore Sanner (H) fram forslag til neste års statsbudsjett.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB  

Store forventninger til budsjettet som skal ta Norge ut av krisen

I mai la finansminister Jan Tore Sanner (H) fram et historisk krisebudsjett med revidert nasjonalbudsjett. Denne uken legger regjeringen fram budsjettet som forhåpentligvis skal ta landet ut av krisen – forslaget til statsbudsjett for neste år.

– I perioden vi nå går inn i, er regjeringens mål at vi skal ta hverdagen tilbake. Regjeringen vil ta nye initiativ for å bringe Norge trygt ut av krisen, het det i regjeringens trontale fredag.

25 milliarder til koronatiltak

Så langt har regjeringen latt slippe ut lekkasjer fra budsjettet på over 63 milliarder kroner. Regjeringen vil blant annet bruke 25 milliarder kroner på ulike koronatiltak til neste år, men understreker at beløpet vil bli justert hvis det viser seg at det ikke holder. Så langt i år har regjeringen brukt 126,3 milliarder kroner på koronatiltak.

Blant de andre største lekkasjene er 32,1 milliarder kroner til jernbane og 2 milliarder kroner til regjeringens prestisjeprosjekt for karbonfangst- og lagring på Norcem i Breivik.

Flere permanente stillinger i politiet, billigere SFO for lavinntektsfamilier og mer til fritidskort for barn er også blant satsingene.

Forventer skattekutt

Hva som skjer med formuesskatten, er blant spenningspunktene i budsjettforslaget. Høyres landsmøte vedtok tidligere i høst å gå inn for å fjerne formuesskatten helt. Statsminister Erna Solberg (H) rykket imidlertid raskt ut og sa at det ikke kom til å skje før det finnes metoder som unngår å skape nye nullskattytere.

Hos NHO er forventningene store til at det kommer et betydelig kutt i formuesskatten på såkalt arbeidende kapital i statsbudsjettet.

– Når bedriftene skal komme seg gjennom krisen, trenger de pengene i bedriftene, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

– Avgjørende år

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik minner om at høyreregjeringen i løpet av sine sju år har kuttet 27 milliarder kroner til sammen i skatt.

– Dette har ikke skapt flere jobber, sier hun til NTB.

– Nå gjelder det å bruke pengene rett. Vi kommer til å følge med for å sikre at pengene brukes på arbeidsplasser og vanlige folk, ikke økte formuer og rikfolk når høyreregjeringen legger fram sitt budsjett, sier Tajik.

Frp vrir kniven

Med Fremskrittspartiet på utsiden får regjeringen i år en langt tøffere jobb med å få budsjettet gjennom Stortinget enn tidligere.

Flere av kravene partiet har satt for å støtte budsjettet, vrir om kniven der det smerter mest for KrF og Venstre, som kutt i bistandsbudsjettet og å sette antall kvoteflyktninger til Norge på et minimum.

I tillegg har Frp varslet motstand mot regjeringens viktigste klimaprosjekt, Norcem-prosjektet for karbonfangst- og lagring, fordi de mener skattebetalerne får en for stor del av regningen.

Både NHO og LO reagerer sterkt på at Frp ikke vil støtte forslaget til regjeringen.

– At norske industriarbeidsplasser nok en gang blir kasteball i et politisk spill i budsjettforhandlinger på borgerlig side, er direkte useriøst, uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mandag.

SV har oppfordret regjeringen til å løfte saken ut av budsjettforhandlingene for å finne et alternativ flertall på Stortinget utenom Frp.

Oljesmurt

I krisebudsjettet i mai foreslo regjeringen å bruke svimlende 420 milliarder kroner fra oljefondet. Det er 176 milliarder mer enn i det opprinnelige statsbudsjettet for 2020 og 174,4 milliarder kroner mer enn i fjor.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) har signalisert at han vil bruke det som er nødvendig også neste år, men har understreket at oljepengebruken skal trappes ned i takt med at veksten tar seg opp.

Det er spenning knyttet til regjeringens oppdaterte anslag for verdiskapning, arbeidsløshet, pris- og lønnsvekst til neste år, som legges fram samtidig som budsjettet. Oljepengebruken vil henge tett sammen med disse prognosene.

Lekkasjer fra statsbudsjettet for 2021:

  • 32,1 milliarder kroner til jernbane, opp fra 26,8 milliarder i fjorårets forslag.

  • 25 milliarder kroner til koronatiltak.

  • 6 milliarder kroner til kampen mot korona i neste års statsbudsjett i tillegg til det ordinære helsebudsjettet og andre krisepakker. 3,8 milliarder skal gå til vaksinekjøp, 1,1 milliarder skal gå til et beredskapslager for legemidler og 650 millioner til testing ved grenseoverganger.

  • 2 milliarder til karbonfangst og -lagring i Norge gjennom regjeringens prestisjeprosjekt «Langskip», der målet er å få på plass en full kjede for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, i Norge.

  • 825 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb. I tillegg kommer 500 millioner mer til Navs koronahåndtering.

  • 700 millioner kroner til det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer, som investerer i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

  • 691 millioner kroner til opprydding av norsk atomavfall.

  • 500 millioner kroner til politiet slik at de 400 stillingene som ble midlertidig opprettet på grunn av koronapandemien, kan gjøres permanente.

  • Regjeringen vil øke beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2.000 til 5.000 kroner, og vaksiner som tilbys av arbeidsgiver, blir skattefrie. Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10.000 til 13.000 kroner. Total kostnad for endringene blir 450 millioner kroner.

  • 170 millioner kroner til styrking av satsingen på barn og unges psykiske helse. 100 millioner går til kommunene, 35 millioner til en digital helsestasjon, 30 millioner til barnevernet og 5 millioner til utvikling og evaluering av det tverrfaglige og oppsøkende teamet FACT ung.

  • 157,7 millioner kroner til billigere SFO for lavinntektsfamilier. Pengene skal blant annet gå til utvidelse av ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn. Det settes også av penger som skal gå til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

  • 120 millioner kroner mer til fritidskort for barn – dermed vil regjeringen bruke til sammen 180 millioner kroner på ordningen.

  • 100 millioner kroner til forlenget hjelp til kriserammede ekspressbusselskaper.

  • 100 millioner kroner til kommunene som skal gå til barn og unge med funksjonshemning.

  • Engangsstønaden, som går til mødre som ikke har rett på foreldrepenger, økes fra 84.720 til 90.300 kroner.

  • 70 millioner kroner til sikring av gamle kirker.

  • 60 millioner kroner til å arbeide mot ensomhet og isolasjon blant eldre under koronapandemien.

  • Til sammen 51,3 millioner kroner til Kirkens SOS' krisetjeneste og Mental Helses krisetelefon.

  • Det foreslås å gi Norsk Rikstoto en avgiftslettelse tilsvarende totalisatoravgiften på 3,3 prosent av omsetningen. I fjor var inntekter fra denne avgiften budsjettert til 120 millioner kroner.

  • Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet foreslås styrket med 52 millioner kroner. 38 millioner skal gå til Arbeidstilsynet for å sikre bedre håndhevelse av regelverket for innleie som ble innført for byggenæringen i år. 14 millioner går til Petroleumstilsynet for å få bedre kontroll på arbeidsforholdene i offshorebransjen.

  • 39 millioner i økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA).

  • 32 millioner kroner til styrking av kystovervåkingen.

  • 26,5 millioner kroner til opprettelse 100 nye utdanningsstillinger for leger, såkalte LIS1-stillinger.

  • 26 millioner kroner for at politidistriktene skal få øve mer ved politiets nasjonale beredskapssenter.

  • 6,5 millioner kroner til et nytt dagligvaretilsyn som skal etableres neste år.

  • Regjeringen vil senke avgiften på lettbrus med 30 prosent fra og med 1. juli neste år.

  • Fjerne skattefradraget på BSU-kontoen etter boligkjøp dersom det fremdeles står penger igjen på kontoen.

Annonse

Lekkasjer fra statsbudsjettet for 2021:

  • 32,1 milliarder kroner til jernbane, opp fra 26,8 milliarder i fjorårets forslag.

  • 25 milliarder kroner til koronatiltak.

  • 6 milliarder kroner til kampen mot korona i neste års statsbudsjett i tillegg til det ordinære helsebudsjettet og andre krisepakker. 3,8 milliarder skal gå til vaksinekjøp, 1,1 milliarder skal gå til et beredskapslager for legemidler og 650 millioner til testing ved grenseoverganger.

  • 2 milliarder til karbonfangst og -lagring i Norge gjennom regjeringens prestisjeprosjekt «Langskip», der målet er å få på plass en full kjede for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, i Norge.

  • 825 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb. I tillegg kommer 500 millioner mer til Navs koronahåndtering.

  • 700 millioner kroner til det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer, som investerer i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

  • 691 millioner kroner til opprydding av norsk atomavfall.

  • 500 millioner kroner til politiet slik at de 400 stillingene som ble midlertidig opprettet på grunn av koronapandemien, kan gjøres permanente.

  • Regjeringen vil øke beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2.000 til 5.000 kroner, og vaksiner som tilbys av arbeidsgiver, blir skattefrie. Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10.000 til 13.000 kroner. Total kostnad for endringene blir 450 millioner kroner.

  • 170 millioner kroner til styrking av satsingen på barn og unges psykiske helse. 100 millioner går til kommunene, 35 millioner til en digital helsestasjon, 30 millioner til barnevernet og 5 millioner til utvikling og evaluering av det tverrfaglige og oppsøkende teamet FACT ung.

  • 157,7 millioner kroner til billigere SFO for lavinntektsfamilier. Pengene skal blant annet gå til utvidelse av ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn. Det settes også av penger som skal gå til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

  • 120 millioner kroner mer til fritidskort for barn – dermed vil regjeringen bruke til sammen 180 millioner kroner på ordningen.

  • 100 millioner kroner til forlenget hjelp til kriserammede ekspressbusselskaper.

  • 100 millioner kroner til kommunene som skal gå til barn og unge med funksjonshemning.

  • Engangsstønaden, som går til mødre som ikke har rett på foreldrepenger, økes fra 84.720 til 90.300 kroner.

  • 70 millioner kroner til sikring av gamle kirker.

  • 60 millioner kroner til å arbeide mot ensomhet og isolasjon blant eldre under koronapandemien.

  • Til sammen 51,3 millioner kroner til Kirkens SOS' krisetjeneste og Mental Helses krisetelefon.

  • Det foreslås å gi Norsk Rikstoto en avgiftslettelse tilsvarende totalisatoravgiften på 3,3 prosent av omsetningen. I fjor var inntekter fra denne avgiften budsjettert til 120 millioner kroner.

  • Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet foreslås styrket med 52 millioner kroner. 38 millioner skal gå til Arbeidstilsynet for å sikre bedre håndhevelse av regelverket for innleie som ble innført for byggenæringen i år. 14 millioner går til Petroleumstilsynet for å få bedre kontroll på arbeidsforholdene i offshorebransjen.

  • 39 millioner i økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA).

  • 32 millioner kroner til styrking av kystovervåkingen.

  • 26,5 millioner kroner til opprettelse 100 nye utdanningsstillinger for leger, såkalte LIS1-stillinger.

  • 26 millioner kroner for at politidistriktene skal få øve mer ved politiets nasjonale beredskapssenter.

  • 6,5 millioner kroner til et nytt dagligvaretilsyn som skal etableres neste år.

  • Regjeringen vil senke avgiften på lettbrus med 30 prosent fra og med 1. juli neste år.

  • Fjerne skattefradraget på BSU-kontoen etter boligkjøp dersom det fremdeles står penger igjen på kontoen.

Annonse