Demokratiets største test: Halvparten av verdens innbyggere går til valg i 2024

Nærmere 2 milliarder mennesker i mer enn 70 land vil stemme på sine politiske ledere neste år.

Stemmesedler vil bli talt opp både i Storbritannia og Bangladesh, i India og Indonesia, i USA og Russland. 2024 kan tilsynelatende se ut som et triumf-år for demokratiet, men resultatet kan bli det motsatte.

Mange av valgene vil nemlig styrke posisjonen til illiberale og autoritære styrer. Andre valg vil belønne de korrupte og inkompetente lederne.

Giftig ordskifte i USA

Det desidert viktigste valget – sett med geopolitiske øyne – skjer i USA. Den kommende presidentvalgkampen vil både giftig og polariserende, og resultat vil få stor betydning for global politikk.

5. november velger amerikanerne mellom to kandidater − trolig sittende president Joe Biden og eks-president Donald Trump. Tross at økonomien går forholdsvis godt, sliter Biden på meningsmålingene i øyeblikket.

Derfor trapper han nå opp angrepene mot Trump, som på sin side har lovet å «drive ut» sine politiske motstandere, utvise millioner av migranter og «rydde opp» i embetsverket. Den sittende presidenten peker på sin forgjenger som en som kan ødelegge amerikansk demokrati, og som dessuten sørget for at amerikanske kvinner mistet den føderale retten til selvbestemt abort.

Det amerikanske valget – og alle de andre, for den saks skyld − skjer mot et dystert bakteppe av konflikt i Ukraina og Midtøsten – og flere andre steder. Resultatet av presidentvalget i USA vil bestemme mye av den retningen disse konfliktene vil ta. USAs rolle i verden kan endre seg dramatisk. Konsekvensene kjenner ingen. Sjelden har mer stått på spill. «Det blir et nervepirrende og farlig år», konkluderer magasinet The Economist.

Verdens største valg

Selv om det er over 200 millioner potensielle velgere i USA, er det flere i India, der det aller største valget i 2024 skal avholdes. Verdens største demokrati har nærmere en milliard potensielle velgere, og valget vil pågå over flere uker i april og mai. Statsminister Narendra Modi og hans BJP ligger foran på meningsmålingene, men kritikere mener Modi har drevet indisk demokrati, ytringsfrihet menneskerettigheter og pressefrihet i feil retning.

Statsminister Modis håp om en tredje periode kan bli ødelagt av en ny opposisjonskoalisjon bestående av ikke mindre enn 28 andre partier som kaller seg INDIA − Indian National Developmental Inclusive Alliance – og ledes av Rahul Gandhi, som også er leder for Kongresspartiet. «Et overraskende Modi-nederlag kan få strategiske konsekvenser, og skade USAs forsøk på å kurtisere India som en alliert og motvekt til Kina», skriver The Guardian.

Også Indias naboer går til valg. For Bangladesh sin del skjer det allerede 7. januar. Der ble over 200 aktivister for opposisjonspartiet BNP nylig dømt til fengsel, skriver nyhetsbyrået AFP. Awami League og statsminister Sheikh Hasina har sittet ved makten i 15 år, og BNP og flere andre opposisjonspartier mener valget ikke kan gjennomføres på en fri og troverdig måte hvis ikke det oppnevnes et mer nøytralt forretningsministerium.

Pakistan følger 8. februar. Den avsatte statsministeren Imran Khan er fortsatt svært populær, tross en lang rekke rettssaker mot ham. Nylig erklærte en domstol at partiet må avholde ledervalg om det skal få beholde et cricketballtre som symbol på stemmeseddelen − kritisk viktig i et land der bare 58 prosent av de voksne kan lese og skrive, ifølge NTB.

Taiwan-valget og Kina

Et annet viktig valg for verden skjer i et land med knappe 24 millioner innbyggere. Taiwan velger etterfølgeren til president Tsai Ing-wen 13. januar. Dette valget følges med argusøyne av Kina, som har vært sterkt kritiske til Tsais regjering og hennes parti DPP. Visepresident Lai Ching-te regnes som favoritt i meningsmålingene, særlig ettersom de to mer kinavennlige partiene KMT og TPP ikke klarte å stille et felles kandidatur, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Kina anser selvstyrte Taiwan som en del av Kina. Valget på Taiwan vil derfor være en lakmustest på hvor høyt demokratiet fortsatt verdsettes når et folk får et reelt valg midt i et voldsomt ytre press. Hvis Taipeis pro-uavhengighetsparti Demokratisk progressivt parti (DPP) vinner igjen, kan et rasende Beijing gå utover sine sedvanlige trusler om bruk av militær makt. Dette kan igjen trekke USA og andre land i regionen inn i konflikten. Valget på Taiwan kan være gnisten som gir verden enda en ny opprivende konflikt.

I Indonesia, verdens tredje største demokrati, skal det også velges ny president. Joko Widodo kan ikke stille til en tredje periode, og den populære presidenten har pekt på Prabowo Subianto som sin foretrukne kandidat. Tross oppstyr rundt at han valgte presidentens sønn Gibran Raka som sin visepresidentkandidat, leder Prabowo klart på meningsmålingene.

Lite spenning

Presidentvalget i Russland er kanskje det minst spennende valget a alle, rent resultatmessig. «Alle» vet at Vladimir Putin vil bli gjenvalgt 17. mars. Han har ryddet all reell opposisjon av veien.

Putins valgkamp om hans femte presidentperiode vil framstå mer som en keiserlig kroning enn konkurranse, skriver The Guardian. Hans personlige popularitet er fortsatt høy etter nesten 25 år på toppen fordi mange russere ikke kjenner noen annen leder.

Heller ikke Putins venn og gode nabo Hviterussland vil valget bli særlig spennende. Landets diktator Aleksandr Lukasjenko, vil nok sørge for at han selv blir gjenvalgt med klar margin.

Mer spennende kan det bli i Mexico der den populære presidenten Andres Manuel Lopez Obrador ikke kan stille på nytt. Hans parti har nominert Mexico bys ordfører Claudia Sheinbaum, og hun leder med knapp margin på meningsmålingene, og kan dermed bli Mexicos første kvinnelige president.

Afrika

I Afrika har det vært 13 vellykkede statskupp side 2000, hovedsakelig i et «belte av ustabilitet» som strekker seg fra Niger til Sudan. Ikke alle lederne som ble styrtet var folkevalgte.

De fleste afrikanere «har fortsatt tro på demokratiet, men de har vært desperate etter å kvitte seg med regimer som hevder å være demokratiske, men som ofte ikke klarer å levere på demokratiets mest grunnleggende løfter» heter det i en forskningsartikkel The Guardian referer til. Sør-Afrika, Algerie, Tunisia, Ghana, Rwanda, Namibia, Mosambik, Senegal, Togo og Sør-Sudan er blant de afrikanske landene som holder valg i 2024.

Mot skifte i Storbritannia

På den andre siden av Nordsjøen er det klart for valg i Storbritannia − trolig til høsten, men kanskje til våren, avhengig av hva statsminister Rishi Sunak bestemmer seg for å gjøre. Det kan ende i et nederlag for Det konservative partiet etter 13 år ved makten − meningsmålingene viser at Labour ligger nesten 20 prosentpoeng foran i et Storbritannia preget av levekostnadskrise og forfall i en rekke offentlige tjenester, skriver NTB.

Blant Norges naboland er det Finland og Island som skal i ilden med presidentvalg. Sauli Niinistös etterfølger ligger ifølge meningsmålingene an til å bli den grønne Pekka Haavisto, eller den konservative Alexander Stubb. Islendingene vet foreløpig ikke om den sittende president Gudni Th. Johannesson stiller til sin tredje periode i den rent symbolske posten.

Europaparlamentet

6. til 9. juni skjer det noe som påvirker Norge direkte. Da velger de 450 millioner innbyggerne i EUs 27 medlemsland EU-parlamentet − som vedtar EUs felles lovverk og dermed også en rekke EØS-regler. Valget i Nederland i november skapte sjokkbølger også i Brussel. Ytre høyre-politikeren Geert Wilders og hans PVV vant en brakseier, noe som øker frykten for et stort inntog av ytre høyre-politikere i EU-parlamentet. Allerede i dag har Italia en regjering på ytre høyre, i tillegg til den høyrenasjonalistiske regjeringen i Ungarn. Også i Belgia og Østerrike ligger ytre høyre-partier på topp på meningsmålingene. Begge land velger nye nasjonalforsamlinger i 2024. Det samme gjør Kroatia.

Mange andre land kan oppleve regjeringsskifter i 2024: Portugal, Sør-Afrika og Venezuela skal alle avholde valg. Ukraina skal også etter planen holde valg i 2024, men president Volodymyr Zelenskyj har antydet at det ikke er rett tid å holde valg når landet er i krig med og delvis okkupert av Russland.

Demokratiets framtid?

Så, hvorfor er ikke så mange politiske valg i verden i løpet av et år, et tegn på demokratiets triumf? Undersøkelser indikerer at misnøyen med dagens demokrati er stigende. Selv i USA og Europa – som vi selv ser på som demokratiets hjemmebane – er folk misfornøyde med resultatene demokratiene kan oppdrive. En fersk meningsmåling fra Ipsos i vestlige land viser en utbredt oppfatning om at dagens demokratiske systemer favoriserer de rike og mektige − og ignorerer alle andre.

Rundt sju av 10 amerikanere sa at demokratiet er blitt forringet de siste årene, mens 73% i Frankrike var enig. Mer enn seks av 10 personer i Storbritannia mener demokratiet fungerer dårligere i dag enn for fem år siden, ifølge Iåpsos-målingen.

Respondenter i alle unntatt ett av de undersøkte landene, som også inkluderte Kroatia, Italia, Polen og Sverige, var enige om at «radikal endring» var nødvendig.

Den gjennomgripende frykten i mange europeiske land – og i EU som sådan − er at de mange valgene vil gi et enda større løft for nasjonalistisk-populistiske, innvandringsfiendtlige og fremmedfiendtlige partier fra ytre høyre, tilsvarende det vi nylig har sett i Italia, Nederland og Slovakia.

Men hvilken retning den reelle geopolitiske makten går, får vi ikke vite før helt mot slutten av 2024.

Da vil verdens øyne igjen vende seg mot USA, der kampen mellom to gamle menn blir beskrevet som «det viktigste valget i moderne tid».