Kreftregisteret kjemper for livet – vil ikke bli en del av FHI

­Som Dagens Perspektiv har omtalt tidligere, har Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt en gjennomgang av den sentrale helseforvaltningen og vurdert behovet for justeringer i dagens organisering med sikte på «effektiv ressursbruk, avklarte roller og ansvar mellom etatene».

Omorganiseringen ble presentert i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for noen uker siden. Fredag skal RNB behandles i Stortinget.

Etter at omorganiseringen ble kjent har lobbyistene i de ulike etatene hatt mye å gjøre. Flere er misfornøyde med den nye organiseringen. Både i Kreftregisteret og Statens legemiddelverk har man bedt Helsedepartementet revurdere flere av forslagene til ny organisering av den statlige helseforvaltningen.

Vil ikke bli en del av FHI

Særlig har Kreftregisteret «stått på». Regjeringen vil at Kreftregisteret skal flyttes og legges inn under Folkehelseinstituttet (FHI). I dag er Kreftregisteret en del av sykehusstrukturen, og organisert som en egen enhet under Oslo Universitetssykehus (OUS).

Men Kreftregisteret vil ikke bli en del av FHI, slik regjeringen legger opp til. Reaksjonene på den foreslåtte flyttingen av Kreftregisteret er sterke, og protestene mot registerflyttingen har kommet fra flere hold. Kreftforeningen og leger ved ulike kreftklinikker over hele landet har høylytt støttet Kreftregisterets motstand mot flytting. Hovedargumentet er at når registeret er organisert som en del av Helse Sør-Øst, så er det «tett på sykehusene og på pasientene».

– Et samlet kreftmiljø sier klart ifra at Kreftregisteret er mest nyttig når de er tett på sykehusene og kliniske miljøer, sier direktør i Kreftregisteret Giske Ursin på Legemiddelverket egne nettsider.

– Vi er glade, rørte og overveldet over de massive tilbakemeldingene som kommer fra et samlet kreftmiljø i Norge, og også reaksjonene som kommer fra internasjonale aktører, sier Ursin.

Kreftregisteret ber nå om at regjeringen i det minste utreder konsekvensene av å flytte registeret inn under FHI. Det er en løsning også tillitsvalgte i FHI har forståelse for:

– Jeg tror mange har forståelse for at forslaget kom veldig overraskende på Kreftregisteret. Det er kanskje ikke dumt av statsråden å åpne for en utredning av konsekvensene for registeret. Da kan også en eventuell overføring til FHI skje som myk landing, sier tillitsvalgt for NTL i Folkehelseinstituttet Marc Gayorfar.

Regjeringen på sin side, står fast på at flytting er en smart løsning:

– Som en del av helseforvaltningen vil Kreftregisteret i større grad kunne være et samlet miljø for hele helsetjenesten i Norge, istedenfor å være tilknyttet ett sykehus, mener statssekretær Truls Vasvik (Ap) til Dagens Medisin.

Blir for mye

Også i Statens legemiddelverk har det vært protester mot forslaget til ny organisering. Statens legemiddelverk skal ifølge regjeringen styrkes og endre navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten får en forsterket rolle for nasjonale innkjøp og et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter. Det innebærer at miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger flyttes til det nye Direktoratet for medisinske produkter.

Men i kretsen rundt Statens legemiddelverk er det flere som mener at nytt navn og flere oppgaver ikke vil bedre den pressede situasjonen mange mener legemiddelverket befinner seg i, og at endringene kan gjøre vondt verre, slik denne kronikken fra Dagens Medisin framhever.

Helsedirektoratet vs FHI

En av årsakene til at regjeringen satte i gang med denne omorganiseringen var at det under pandemien ble skapt en del usikkerhet – og også uenighet – mellom FHI og Helsedirektoratet. Det trengtes en grensedragning og en rolleavklaring mellom de to etatene, mente regjeringen.

Denne grensedragningen endte med en omorganisering som involverer fem ulike etater:

Helsedirektoratet (Hdir) rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følgemed funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Tiltaket innebærer en samling av myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen helse- og omsorgstjeneste- og det brede folkehelsefeltet i Helsedirektoratet.

Dette betyr blant annet at deler av folkehelsefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet (FHI) til Helsedirektoratet.

Videre skal myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen. Dette innebærer at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse.

Folkehelseinstituttet (FHI) rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner.

Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver vil samles i Helsedirektoratet.

Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre.

Referanselaboratoriene og øvrige laboratorier videreføres i Folkehelseinstituttet inntil videre. Plassering av laboratoriedrift og laboratoriefunksjoner innen mikrobiologi/smittevern i den sentrale helseforvaltningen skal utredes med mål om en mer hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tverrsektoriell organisering på sikt.

Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp.

Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Anskaffelsesansvaret innen vaksinefeltet flyttes også fra Folkehelseinstituttet til den nye etaten.

Ansvaret for området «blod, celler og vev» flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter, mens øvrige oppgaver innen bioteknologifeltet blir værende i Helsedirektoratet.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet videreføres som i dag, men det formaliseres et forpliktende samarbeid med Helsedirektoratet for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet ved en eventuell atomhendelse.

Detaljer kommer senere

Forholdet til den helhetlige helseberedskapen skal følges opp i den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap, heter det videre i Revidert nasjonalbudsjett.

I det store bildet ser det imidlertid ut til at de fem berørte etatene har innfunnet seg med den nye organiseringen. For eksempel har ikke Direktoratet for e-helse prtestert så voldsomt på at de regelrett legges ned og at oppgavene deres overtas av andre. Men detaljene og fordelingen av ressurser mellom de ulike etatene som skal bytte oppgaver, folk og penger – den «diskusjonen» vil nok pågå en god stund til, dersom departementet da ikke bare «skjærer rett igjennom».