Stein Reegård med ny bok: Større handlingsrom i EØS-avtalen enn det jussen tilsier

Da Stein Reegård i 2017 sluttet som sjeføkonom i LO etter 23 år, ble han bedt om å medvirke til å kartlegge hvilket handlingsrom EØS-avtalen gir. Det resulterte i en rekke artikler, blant annet i Dagens Perspektiv. Nå er han ute med boken «Under radaren?» med undertittelen «EØS-avtalen – en blanding av økonomi, jus og politikk», den første her i landet som ifølge ham selv gir en samfunnsmessig beskrivelse av avtalen. Ellers er det nesten bare skildring av regler.

EØS og handlingsfrihet

LO har hele tiden forsvart EØS-avtalen som sikrer Norge tilgang til EUs indre marked. Men det dukker stadig opp saker der det blir stilt spørsmål ved om EØS-avtalen gir den nødvendige handlingsfrihet til å føre en politikk som ivaretar viktige samfunnsinteresser. LO-ledelsen frykter at uro rundt EØS-avtalen vil svekke avtalens legitimitet i fagbevegelsen.

− Vi kan ikke overlate til juridiske prosesser alene å avgjøre hva EØS-avtalen betyr i praksis. EØS-avtalen må leses med politiske briller. Vi må forstå bakgrunn og intensjoner, ikke stirre oss blinde på paragrafer og ofte tynn rettspraksis, sier Reegård til Dagen Perspektiv.

Han argumenterer for at EØS-avtalen gir et større handlingsrom enn det mange politikere vil ha det til. Det er ikke meningen at EØS-avtalen skal detaljregulere alt mulig på områder der politikerne mener de har funnet fram til gode løsninger og modeller, som ikke «plager» andre land.

− Hvordan kunne det ha seg at EØS ved viktige anledninger er brukt til å begrense norsk innsats for seriøst arbeidsliv? Og til å blande seg detaljert inn i hva kommuner gir av kultur- og idrettstilbud til en lokalbefolkning langt mot nord? EØS-avtalens overnasjonale reguleringer skulle etter forutsetningene ikke omfatte arbeidslivets og innretning og offentlig sektors ansvar. Er EU liberalistisk eller ikke? Og hva er den økonomiske logikken bak et hav av EØS-regler, var noen av spørsmålene som kunne stilles i forbindelse med min jobb. Selv måtte jeg nærme meg slutten av yrkeskarrieren og bli medlem av et offentlig utvalg før jeg oppdaget styrken i den «under radaren»-effekten i norsk politikk som jeg etter hvert fant, skriver Reegård.

EU er en imponerende kompromissmaskin, men mindre av en analyse- og utredningsmaskin slik OECD er, mener Reegård. EØS-avtalen gir en tendens, men den kan variere, og det er ikke lett å lese seg til hva EU-EØS betyr i praksis.

Betydelig handlingsrom

Hvis en sak er viktig for Norge og det er bred politisk enighet om det, mener Reegård at handlingsrommet i EØS-avtalen er betydelig. Han tar til orde for at politikerne må gjøre klart hva de vil oppnå og begrunne det og ikke starte med å be en jurist definere hvilket handlingsrom de har.

− Er politikerne mer lojale mot EØS-avtalen enn de trenger å være?

− Man undervurderer den uklarhet som nokså bevisst ligger i regelverket. EU er en kompromissmaskin. Skal man få noe vedtatt blant så mange ulike land må det til tider være uklart. Derfor ble blant annet tjenestedirektivet halvert i omfang og vi vant sak om hjemfall. Det er også et prinsipp om at nasjonale hensyn som er viktige nok, kan veies inn. Derfor vant Norge fram om allmenngjøring i verkstedindustrien, man vant sak om hjemfall og flere andre. Man må også bli flinkere til å få fram hva andre land gjør. Det regjeringen nå gjør i arbeidsutleiesaken er mer offensiv mot ESA enn i en del tidligere saker.

− Hvor stort handlingsrom har norske politikere om de virkelig vil ha gjennomført noe som justister mener strider mot EØS-avtalen?

− Handlingsrommet kan ikke defineres på forhånd i en sak. Det blir til i komplisert samspill mellom rettspraksis, politikk og de involverte aktørers samfunnsforståelse. Mitt poeng med denne boken er å gi politikerne økonomisk og samfunnsmessig bakgrunn som kan supplere den juridiske forståelsen som lett blir dominerende når handel og investeringer skal reguleres overnasjonalt.