Unisont ekspertråd til Finansdepartementet: Nå må det snart lønne seg å jobbe

­Hvert fjerde år legger regjeringen fram selve kronjuvelen av byråkratiske utredninger: Perspektivmeldingen. I denne meldingen som lages i Finansdepartementet presenteres fremtidens utfordringer for landet, samtidig som man forsøker å si hvordan man bør å møte disse.

Det er meningen at Perspektivmeldingen skal bidra til langsiktighet i utformingen av den økonomiske politikken. Det store spørsmålet meldingen søker å svare ut er hva som er hovedutfordringene for finansiering av velferdsstaten de neste 50 årene. Her drøftes viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige finanser i et lengre perspektiv enn man gjør i statsbudsjett og ordinære stortingsmeldinger og utredninger.

Fagseminar som startskudd

Et fagseminar tett befolket av økonomer, men der også det var funnet plass til en lege og professor i medisin, markerte nylig startskuddet for arbeidet med den neste Perspektivmeldingen, som først skal presenteres i 2025. Politikerne var det dog ikke til stede i stort monn. Men finansminister Trygve Slagsvold Vedum rakk å ønske velkommen før han måtte av gårde i statsråd.

Vedum snakket om viktige tidsskiller som har preget norsk politikk og norsk økonomi. I 1969 fant vi olje, noe som markerte starten på mange år med velstand. I 1989 falt Berlin-muren, og den Kalde krigen var over.

− 2022 var et nytt slikt tidsskille for verden. Med Ukraina og «ny krig i Europa». Dette er den store forskjellen fra da den forrige Perspektivmeldingen ble lagt fram i 2021, sa Vedum.

Finansministeren mente også at Perspektivmeldingen fortjener større oppmerksomhet.

− Hvis du spør folk på Stortinget, så vet ikke alle hva Perspektivmeldingen er.

Fire utfordringer for verden

En av dem som var invitert til å sette stemningen for den neste norske Perspektivmeldingen var sjefsøkonomen i OECD, Clare Lombardelli. Hun tegnet opp fire hovedutfordringer for den vestlige verden: Alderdom, brems i produktivitetsveksten, klimaendringer og geopolitisk fragmentering.

− Og alle disse er vevd sammen, sa Lombardelli.

Som man skal i OECD, snakket hun i alvorlige kulepunkter:

Alder: Det blir flere eldre i alle G20-landene de neste årene. Japan sliter aller mest. Innen 2060 vil det være 80 mennesker over 65 år for vært 100 menneske i arbeid i Japan. Alderdom er den viktigste årsaken til svikten i den økonomiske veksten i OECD-landene. For å møte denne utfordringen må land enten øke gjelden sin, kutte i velferden eller øke skattene – og det ganske voldsomt. Et alternativ er å i gjennomsnitt øke inntektene med 6,5 % fram mot 2060.

− Eldrebølgen vil uansett skape et enormt press på pensjons- og helsesystemene, konkluderte Lombardelli OECD-nøkternt.

Sviktende produktivitetsvekst: Nå ligge Norges produktivitetsvekst under OECD-gjennomsnittet, etter å ha ligget høyere i flere tiår.

Klimaendringer: Det grønne skiftet er en stor utfordring for olje- og gassnasjonen Norge. Verden – og Norge − må handle nå. Utfordringen er å sikre både en effektiv og en sosialt akseptabel omstilling.

Geopolitikk: Økte spenninger mellom stormakter, handelskonflikter og svekket internasjonalt samarbeid kan lede til handlinger som skader vekst og velstand.

Og bare for å ha sagt det, disse framskrivingene tar ikke hensyn til behovet for økte forsvarsbudsjetter eller investeringer i det grønne skiftet, påpekte sjefsøkonomen i OECD.

− Norge trenger strukturelle reformer som gir bedre rammevilkår for næringslivet. De offentlige pengene bør brukes på digitalisering, utdanning, energi og transport, var Clare Lombardellis råd til norsk politikk og forvaltning.

Trender forsterkes

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo og fast inventar i flere offentlige utredninger, Karen Helene Ulltveit-Moe, fortsatte der Lombardelli slapp. Ulltveit-Moe mente at den kommende Perspektivmeldingen vil inneholde mange av de samme utfordringene som den siste:

Handel og samarbeid under press, nye utfordringer ved en digitalisert økonomi, geopolitiske konflikter, klima og økt migrasjonspress.

Men alle disse vil forsterkes, mener Ulltveit-Moe.

− Vi vil fortsatt se de samme overskriftene. Men de er blitt «større», mer bekymringsfulle. Geopolitikkens utfordringer har før til krig, vi har fått kunstig intelligens og forholdene for verdenshandelen er blitt enda verre.

− Klimaendringene er her nå, og ikke noe som kommer, påpekte hun, og listet opp noen store tall:

• I USA har skader etter klima og naturkatastrofer kostet 57 milliarder dollar hittil i 2023.

• Ekstremværet ‘Hans’ vil koste Norge ca 4 milliarder kroner.

• Sintef har beregnet at Norge trenger å investere 332 milliarder i vann og avløpssystemer som tåler klimaendringene vi har innen 2040.

Ulltveit-Moe fortalte at man i den siste Perspektivmeldingen snakket om nødvendige sikringstiltak mot klimaendring på 200 millioner. Hennes poeng er at vi nå ser at behovet er så mye, mye større.

Mer pengesnakk: Forsvarskommisjonen mener Forsvaret trenger 30 milliarder mer i årlige budsjetter, samt 40 milliarder i ekstrabevilgninger hvert år de neste 10 årene.

− Vi snakker om veldig mye penger …

Migrasjon: Et tog er på vei

− Krig og klimaendringer er her allerede. Det vil gjøre moe med flyktningstrømmen. Så langt har vil vi bosatt 40.000 ukrainske flyktninger i Norge etter at Russland invaderte. Og det er bare begynnelsen, framhever Karen Helene Ulltveit-Moe, og ramser opp enda flere tall:

• FN sier at 21,5 millioner mennesker hvert år bli tvunget til å forlate sitt bosted på grunn av klima.

• Innen 2050 vil 1,2 milliarder mennesker måtte flytte fordi klimaendringene tvinger dem til det.

− Klimaendringer og krig vil endre strukturen på innvandringen vår fundamentalt. Den vil gå fra arbeidsinnvandring, utdanning og familieinnvandring til flukt, forteller økonomiprofessoren.

− Det er et tog på vei.

Også når det gjelder handel, vil vi se større endringer, mener Ulltveit-Moe.

Hun forteller at verden er inne i en periode med deglobalisering. Det innebærer mindre handel og færre investeringer på tvers av land. Flere store aktører vil ta produksjonen hjem igjen, og vi vil få flere handelshemmende tiltak. Vi går mot en trend med en verden delt inn i handelsblokker, ifølge Ulltveit-Moe.

Hun mener imidlertid at dette ikke vil få så store konsekvenser for Norge som for mange andre land. I alle fall ikke på kort sikt. Norge handler allerede mest med Europa og USA, noe vi vil fortsette med i en verden der «vest handler med vest og øst med øst».

Men på sikt kan bildet endre seg, mener Ulltveit-Moe: Norge har en ekstremt spesialisert eksport, med masse olje og gass og litt fisk. Men olje og gass vil bli mindre viktig i fremtiden. Og da kan konsekvensene bli verre. Dette er ukjent terreng for Norge. Vi er mye mer avhengig av utlandet enn utlandet er av oss. Manglende markedsadgang kan bli en konsekvens.

Økonomenes yndlingsøvelser

En annen økonomiprofessor som øste av sin kunnskap på fagseminaret i Finansdepartementet var Ragnar Torvik ved NTNU, som blant annet var leder av Skatteutvalget.

− Vi må gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Taperne i Norge i dag er de som har lav arbeidsinntekt, sa Torvik.

Med andre ord: Det må lønne seg mer å jobbe enn å motta trygd.

Torvik mener det er behov for lavere skatt på middels og lave arbeidsinntekter. Det vil gjøre det lettere å stå lenger i jobb. Dessuten bør det bli lettere å jobbe samtidig som man også mottar trygd eller pensjon.

Skattesystemet bør derfor endres. Og man bør også ‘gjøre noe’ med trygdesystemet.

− Du får fradrag i pensjon hvis du jobber ved siden av. Det burde vært omvendt, sa Torvik.

Mer skatt på bolig, mindre på arbeidsinntekt. Grunnrenteskatt og økt bruk av avgifter i klima- og miljøpolitikken. Og altså sterkere insentiver for å jobbe. Dette er ifølge Torvik de fleste økonomers yndlingsøvelser.

Ragnar Torvik erkjenner imidlertid at det kan være vanskelig for politikerne å «ta til seg» alle de ‘gode’ forslagene fra fagøkonomer. De er jo avhengige av flertall.

− Det viser seg ofte å være vanskelig å gjennomføre åpenbare nødvendige tiltak og endringer i praksis. Vi økonomer forteller mer enn gjerne hvordan vi mener skattesystemet bør være, men kanskje vi heller burde spørre hvordan det kan være mulig å få til endringer skattesystemet?

Bruke de ressursene vi har

Den siste eksperten som ga råd til Finansdepartementets eksperter under fagseminaret, var medisinprofessor og leder for Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim.

Som han også påpekte i et lengre intervju i Dagens Perspektiv nylig, er den største utfordringen for norsk økonomi – og helsevesen – at veksten av «nye» unge i arbeidsfør alder stopper opp, mens antall eldre øker betraktelig. Det betyr at vi vil få manko på folk.

Og at vi må prioritere hardere og tenke nytt.

− Vi har hatt en tredobling i antall ansatte innen helse og omsorg siden 1970. Det har skjedd fordi vi ønsket det og satset på det. Og det kunne vi gjøre uten at det gikk utover noe annet. Men en fortsatt vekst innen helse og omsorg vil nå gå utover andre sektorer der det er sterkt behov for arbeidskraft.

− Det er forskjellen på satsing og prioritering, sa Gunnar Bovim.

− Vi trenger 150.000 flere i helse og omsorg selv uten å øke andelen ansatte i sektoren, men bare møte behovet med de samme ressursene vi bruker i dag.

Norge har ifølge Bovim den høyeste andelen sysselsatte i helse og omsorg i hele EØS-området. Det er for eksempel 27.000 ansatte bare ved Oslo Universitetssykehus. Det er like mange som i Forsvaret, der det er 17.000 ansatte og 10.000 vernepliktige.

− Vi må bruke de ressursene vi har bedre, og erkjenne at det blir færre ansatte per pasient i fremtiden, sa Gunnar Bovim, som mener at behovet for folk er større innen omsorg enn på sykehusene.

− Vi trenger ikke flere leger eller sykepleiere, men vi trenger flere helsefagarbeidere. Det må man skrive i Perspektivmeldingen.