Samfunn

Kollektivtransport er en av oppgavene de største kommunene – de med mer enn 100.000 innbyggere – kan overta ansvaret for, mener ekspertutvalg.

Utvalg vil gi flere oppgaver til nye kommuner

Større og sammenslåtte kommuner bør få nye oppgaver, men bare de aller største bør få ansvaret for videregående skoler og kollektivtrafikk.

Publisert Sist oppdatert

Det går fram av sluttrapporten fra ekspertutvalget for kommunesektoren som kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner (H) fikk overlevert mandag.

Rapporten gir ingen definitive svar på hvilke nye oppgaver kommunene bør ha. En tilråding om dette vil komme i en egen stortingsmelding i løpet av våren 2015.

– Vi skal gå gjennom rapporten og vurdere nøye hvilke oppgaver som kan overføres til nye og sammenslåtte kommuner. Så blir det opp til stortingsflertallet å avgjøre hva som blir det endelige utfallet, sier Jan Tore Sanner.

Ti oppgaver

Ti ulike oppgaver som bør overføres fra stat og fylke til kommunene, diskuteres i sluttrapporten. Utvalget fastholder at framtidas kommuner bør ha 15.000-20.00 innbyggere. Kommuner i denne størrelsen bør kunne overta følgende oppgaver:

Habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlige oppgaver tilknyttet fosterhjem og barneverninstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling.

Kommuner med mer enn 100.000 innbyggere kan også overta ansvaret for videregående opplæring og kollektivtransport, mener utvalget.

– Kommunene må være så store for å kunne gi den nødvendige bredden i tilbudet til elever i videregående skoler. Dette handler også om geografi, påpekte utvalgsleder Signy Irene Vabo da hun presenterte rapporten.

Ikke minstegrense

Kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner understreker at forslaget om minstestørrelse på 15.000–20.000 innbyggere ikke blir fulgt.

– Selv om dette er et velbegrunnet ønske fra utvalgets side, vil ikke regjeringen stille krav til kommunene om antall innbyggere. Det er ikke flertall for dette på Stortinget, påpeker Sanner.

Tre modeller

Ekspertutvalget presenterte også tre ulike kommunemodeller. En av dem er at de aller største kommunene skal få Oslo-status – det vil si at storkommunen overtar alle de fylkeskommunale oppgavene. Dette kan ifølge utvalgslederen vitalisere lokalpolitikken, men utvalget stiller også spørsmål ved hva som i så fall skjer med resten av fylket.

Generalistkommuner

Den andre modellen er å fortsette med prinsippet om generalistkommuner der samtlige kommuner har de samme oppgavene som utvalget mener kommuner med 15.000-20.000 innbyggere kan ha. Utvalget mener denne modellen vil styrke lokaldemokratiet og bidra til likeverdig lokalt selvstyre.

Differensiering

Den tredje modellen åpner for at kommunene skal få ulike oppgaver etter hvor mange innbyggere de har, men at alle kommunene med unntak av Oslo fortsatt skal inngå som en del av fylkeskommunen. En av motforestillingene utvalget peker på her, er at innbyggernes stemme vil få ulik vekt ved kommune- og fylkestingsvalg.

Om ekspertutvalget

  • Oppnevnt i januar 2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
  • Ledet av professor Signy Irene Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
  • Leverte sin første delrapport 27. mars der de foreslo å kutte tallet på kommuner fra 428 til rundt 100, og presenterte sin sluttrapport mandag.
  • Ifølge utvalget bør en kommune ha minst 15.000-20.000 innbyggere for å være robust og gi et godt tjenestetilbud. Denne minstegrensen blir ikke fulgt politisk.
  • Utvalget foreslår å overføre en rekke oppgaver fra fylket og staten til kommunene, og presenterer tre ulike modeller for framtidas Kommune-Norge.
  • Regjeringens råd vil komme våren 2015 som en stortingsmelding.
Powered by Labrador CMS