EU i tenkeboksen: Hva er Uber?

Dermed har kampen om Ubers tilstedeværelse i Europa gått inn i en ny fase, samtidig som en rettssak som opprinnelig var berammet i Barcelona før sommeren, har endt opp med at en katalansk domstol har henvist klagesaken fra byens største taxioperatør til EU-domstolen i Luxemburg. Det betyr at Europas øverste domstol skal avgjøre hvorvidt Uber er en transporttjeneste eller en digital tjeneste.

Uber har møtt hard motstand i en rekke europeiske land som Frankrike, Tyskland, Spania og flere større europeiske byer. De får heller ikke operere i Kina, Australia, flere land i Fjerne Østen og byer i USA.

Avgjørelsen der kan sette presedens for eventuelle andre søksmål i Europa. Dersom EU-domstolen bestemmer seg for at Uber er en fullverdig transporttjeneste, kan selskapet blir utsatt for langt strengere krav til sikkerhet, godkjenninger og forsikringer. Uber håper EU ser på tjenesten som en del av et større digitalt initiativ som skal fremme teknologisk innovasjon og et digitalt samfunn, som ikke er interessert i å kjøre taxinæringen i grøfta. I følge nettavisen TechCrunch vil en avgjørelse til fordel for Uber også ha innvirkning på lokale lover i de forskjellige landene, og EU vil helst regulere slike tjenester på et tverreuropeisk nivå. Dermed kan Uber slippe unna lokale rettsaker.

Dette skjer altså parallelt med at selve kommisjonen, som er EUs politiske hjerne, når skriver på en studie som vil forsøke å avklare hva slags juridiske instrumenter Brussel kan bruke for å avgjøre om Uber er en transporttjeneste eller bare en digital tjeneste. Selv har Uber alltid hevdet at de er det siste. De etablerte taxinæringene mener Uber er pirattaxivirksomhet siden de operer uten løyve, som blant annet skal sikre at bilene som brukes har en godkjent, felles standard og at sjåførene har opplæring.

Felles lovverk

Mark MacGann, som leder Übers myndighetskontakt i Europa, Midtøsten og Afrika, sier at kjennelsen fra den katalanske domstolen bør sette alle andre saker i andre land på vent. «De rettslige prosessene kan ikke skilles fra andre saker», uttalte MacGann på en pressekonferanse ifølge Politico.

Uber, som ble grunnlagt i San Francisco i 2009, er nå tilstede i 53 land, med en omsetning som har passert 1 milliard dollar, men hvor verdien er hele 40 milliarder dollar. For investorene har stått i kø. Forretningsideen er å tilby kjøretjenester gjennom en app, som kobler passasjerer med sjåfører. Betalingen skjer gjennom den samme appen hvor Uber tar en splitt av beløpet.

En arbeidsrettssak i California tidligere i år definerte selskapets sjåfører som ansatte, som har krav på godtgjørelse av utgifter til drivstoff, reparasjoner og bomavgifter. Domstolen var altså helt uenig i Ubers egen tolkning av at de er en “peer-to-peer-plattform”, som formidler transaksjoner mellom kunder og uavhengige tilbydere av en tjeneste.

I Norge har drosjenæringen fått medhold i at de ikke kan operere uten drosjeløyve og at de inntil videre er å anse som pirattaxi. I følge Dagens Næringsliv har politiet i Oslo varslet at de vil aksjonere mot Uber, som de anser er i strid med Yrkestransportloven. Men dette er ikke det statlige Konkurransetilsynet enig. De ønsker nå at hele taxibransjen dereguleres.

- Vi ønsker å fjerne begrensningene som dagens prisregulerte løyvesystem gir. Vi foreslår derfor at alle som vil drive åpent og seriøst skal få kjøre drosje, uttalte konkurransedirektør Christine B. Meyer til VG for en tid tilbake.

I praksis betyr det at dagens begrensende løyvesystem vil avvikles, og det åpnes for tjenester som Uber og Haxi. Konkurransetilsynet får støtte fra regjeringshold.

- Hvis vi kan redusere offentlige reguleringer som gjør det enklere for aktørene i markedet og billigere for forbrukerne, er det bra. Slikt forenklingsarbeid er et viktig satsingsområde for regjeringen, sier næringsminister Monica Mæland (H) til VG.

En avgjørelse fra EU-domstolen kan forventes høsten 2016.