EU vedtar ambisiøs satsing på gjenvinning

I en pressemelding fra kommisjonen heter det at "pakken" vil bidra til å "lukke kretsløpet" for produkters livssyklus gjennom øket gjenvinning og gjenbruk, som vil gavne både økonomien og miljøet i EU.

-Disse forslagene sender et positivt signal til de som venter på å investere i den sirkulære økonomien. Med denne pakken vil EU kunne tilby de beste vekstmulighetene for bærekraftige og miljøvennlige bedrifter. Denne dreiningen mot en mer sirkulær økonomi er i ferd med å omforme markedsøkonomien og forbedre vår konkurranseevne. Hvis vi kan øke ressurseffektiviteten og redusere vår avhengighet av knappe ressurser, kan vi utvikle et konkurransefortrinn, sier viseformann for kommisjonen som har arbeidet med planen, finske Jyrki Katainen, i en pressemelding. Han er ansvarlig for sysselsetting, vekst, investeringer og konkurransekraft.

EU hevdet tidligere i år at denne satsingen kan skape 2 millioner nye jobber. Smartere avfalls-håndtering og resirkulering kan spare næringslivet i EU for opptil 600 milliarder Euro og redusere utslippene av klimagasser.

Sirkulær økonomi omhandler både resirkulering (gjenbruk) av alle typer avfall hvor ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.

Pakken inneholder følgende hovedelementer:

• 65% resirkulering av kommunalt avfall innen 2030
• 75% resirkulere emballasjeavfall innen 2030
• Et forpliktende mål for reduksjon av innskudd på ikke mer enn 10% av alt avfall innen 2030
• Forbud mot deponering av separat innsamlet avfall
• Økonomiske virkemidler for å motvirke deponering
• Forenklet og forbedret definisjon og harmonisering for beregning av gjenvinning i hele EU
• Konkrete tiltak for å fremme resirkulering og oppmuntre industriell symbiose
• Økonomiske insentiver for å oppmuntre produsentene til å markedsføre mer miljøvennlige produkter og støtte innsamling og gjenvinningsordninger (f.eks. Emballasje, batterier, elektrisk og elektronisk utstyr og biler).

Det grønne skiftet

Denne satsingen er en del av det store grønne skiftet i EU, som også innehiolder en storstilt satsiong på såkalt bioøkonomi, som baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. Her er satsingen på ny teknologi for å foredle råvarer fra jordbruk, skogbruk og marin sektor til et vidt spekter av verdifulle produkter, helt avgjørende. Avfall fra en verdikjede kan dermed bli til verdifullt råstoff i en annen.

I den sirkulære økonomien brukes råstoffet – for eksempel plast og papir – flere gangere, det vil si at det blir resirkulert. Produktet brukes ikke lenger til sitt opprinnelige formål, men går inn i et nytt kretsløp. I 2014 lanserte Europakommisjonen nye mål i denne avfallspolitikken under programmet «A zero waste programme for Europe». I dag går EU glipp av potensielt verdifullt sekundært råmateriale.

Denne konverteringen vil bli støttet økonomisk med 650 millioner kroner fra forskingsfondet Horizon 2020 (EU-program for finansiering av forskning og innovasjon) og 5,5 milliarder Euro fra EUs strukturfond for avfallshåndtering og investering i sirkulær økonomi på nasjonalt nivå.

Også norske myndigheter har med full tyngde slengt seg på Europakommisjonens invitasjon til å utforme strategien for en såkalt sirkulær økonomi i Europa. EUs forrige klimakommissær, danske Connie Hedegaard og Idar Kreutzer fra Finans Norge har ledet Norges ekspertutvalg.

- Klimatrusselen er et sterkt argument for omstilling i norsk økonomi. Det er viktig at norsk næringsliv er forberedt på en lavutslippsframtid, uttalte statsminister Erna Solberg, da hun presenterte utvalget på to personer.

I følge regjeringen har Norge de siste 23 årene hatt en svært positiv utvikling på avfallsfeltet: i 1992 ble 90 prosent av husholdningsavfallet deponert. I dag gjenvinnes mer enn 80 prosent av avfallet.