Forsvarssjef med klar advarsel til politikerne

– Jeg kan gjennomføre et fagmilitært råd til et hvilket som helst budsjett. Men for at vi skal ha et troverdig, relevant forsvar i fremtiden, er det behov for å øke bevilgningene, sier Bruun-Hanssen til NTB.

Han varsler at det fagmilitære rådet vil danne grunnlag for en omstilling av Forsvaret, slik at det er i bedre stand til å løse nye sikkerhetsutfordringer.

– Å gjøre dette fullendt, vil koste mer. Det vil kreve ekstra tildelinger til Forsvaret, i forhold til det nivået vi er på i dag, forklarer admiralen.

Langt fra målet

NATO-landene har vedtatt å trappe opp forsvarsbevilgningene til 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2024.

Regjeringen har økt forsvarsbudsjettene, men statsminister Erna Solberg (H) legger ikke skjul på at hun er kritisk til denne måten å måle forsvarsevne på.

– Det er ikke et mål i seg selv å nå 2 prosent. Målet må være mest mulig forsvarsevne, sier hun i et intervju med Forsvarets forum.

Norge brukte i fjor rundt 1,5 prosent av BNP på forsvar. Selv med en styrking på 1,4 milliarder kroner i årets budsjett kommer ikke prosentandelen høyere enn 1,6.

I forsvarsledelsen er oppfatningen at Forsvaret trenger økte bevilgninger selv for å kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå i fremtiden.

Endret bilde

De sikkerhetspolitiske omstendighetene er radikalt endret siden det forrige fagmilitære rådet ble overlevert i 2011.

Konflikten i Ukraina har ført NATO og Vesten på kant med Russland og brakt den gamle øst-vest-dimensjonen tilbake i forsvarspolitikken.

I tillegg raser en blodig konflikt i Syria og Irak rett utenfor NATOs sørøstlige hjørne. Terrorangrep fra IS-ekstremister har også rammet Europa.

– Disse endringene er grunnlaget for at vi trenger å gjøre riktige grep med Forsvaret. Det vil koste mer ressurser. Det er en politisk beslutning, men min anbefaling går i den retningen, sier Bruun-Hanssen.

I årets versjon av Forsvarets innbyggerundersøkelse svarer langt flere enn tidligere at de frykter terror og krig. Samtidig mener noe færre nordmenn at Forsvaret er i stand til å møte de nye utfordringene.

Flytter ressurser

Bruun-Hansen selv bedyrer at han verken er redd eller bekymret. Samtidig erkjenner han at et mer komplekst sikkerhetspolitisk bilde stiller nye krav til et forsvar «som allerede har utfordringer knyttet til reaksjonsevne og beredskap».

– Det viktigste for meg å gjøre er å endre våre militære kapasiteter, slik at den evnen vi har i Forsvaret, er relevant i fremtiden med det sikkerhetspolitiske bildet vi ser akkurat nå, understreker admiralen.

– Vi gjør det vi kan internt i Forsvaret for å redusere ledelse, støtte og administrasjon, og finne smartere måter å håndtere logistikk på, slik at vi kan dreie noen ressurser mot de militære kapasitetene. Det er viktig at vi har en reaksjonsevne som gjør at vi kan respondere raskt, dersom det blir nødvendig.