Annonse
Ledelse
Kvinner og ledelse: – Kvoteringen er blitt en sovepute
Etter ni år med styrekvotering er det fremdeles svært få kvinner som blir toppledere. Forfatter og rådgiver Benja Stig Fagerland mener at kvoteringen har blitt en sovepute.
Det nærmer seg 8.mars og kvinnedagen, og det er igjen tid for å oppsummere hvordan det står til med kvinneandelen på toppen av næringslivet. I løpet av uken har det strømmet på med tall og reportasjer som alle bekrefter faktum:
Kvoteringen til ASA-styrene, som kom i 2006, har gitt 40 prosent kvinner i styrene. Men den forventende smitteeffekten til toppen av næringslivet har uteblitt: Det er svært få kvinner som blir toppledere i Norge.
Annonse
- Aftenposten viser til at ingen av de 60 største selskapene på Oslo Børs ledes av en kvinne.
- I en undersøkelse ILO - Den internasjonale arbeidsorganisasjonen - har gjort av kjønnsbalansen blant ledere på alle nivåer i offentlig og privat sektor, havner Norge på 50.plass.
- Ifølge Dagens Næringsliv har bare 8 prosent av selskapene på DNs liste over landets 500 største bedrifter en kvinne som toppsjef.
- Dagens Næringsliv viser videre til at mens 4,6 prosent av de øverste lederne i allmennaksjeselskapene var kvinner i 2006 - det året kvoteringsloven ble innført - så er tallet i dag 6,4 prosent.
Én kvinne ansatt på åtte år
Ukeavisen Ledelses årlige kartlegging av topplederskifter har i flere år på rad vist at kvinnene er totalt fraværende når de 50 største selskapene på Oslo Børs ansetter nye toppsjefer. Forrige gang ett av de største selskapene ansatte en kvinne som toppsjef var da Åse Aulie Michelet ble sjef for Marine Harvest helt tilbake i 2008. (Aulie Michelet sluttet som toppsjef i selskapet i 2010.)
Med unntak av Åse Aulie Michelet er Anette Olsen - femte generasjon i skipsrederiet Fred. Olsen - den eneste kvinnen som har vært inne på listen over toppsjefene i de 50 største selskapene de siste årene. I 2013 og 2014 var imidlertid ikke selskapene Olsen leder store nok (målt etter omsetning) til å komme inn på listen over de 50 største. Både i 2013 og i 2014 var dermed samtlige toppsjefer for de største selskapene på børsen menn.
Sjokkerte utlendinger
Norge legges merke til internasjonalt på grunn av kvinnenes sterke stilling i regjeringen, i arbeidslivet og i styrene. Vi er likestillingslandet, og mange ser hit for å lære.
I kjølvannet av kvoteringsloven som kom i 2006 har en rekke norske forskere og aktører reist rundt i andre land for å fortelle om erfaringene fra Norge. En av dem er Benja Stig Fagerland. Hun initierte Female Future-programmet for NHO på begynnelsen av 2000-tallet og har siden jobbet med tematikken kvinner, styrer og ledelse gjennom foredrag, nettverk, konsulent- og forfattervirksomhet.
– Det blir ofte pinlig stille når jeg på internasjonale konferanser om kvinner i ledelse forteller at Norge har en lavere andel kvinnelige toppledere enn både USA og Storbritannia. Utlendingene blir sjokkert. Det er den samme reaksjonen overalt, sier Fagerland, som sammen med journalist Ingvill Bryn Rambøl har skrevet boken Sheconomy - din, min og vår business. I boken, som slippes denne uken, konstaterer hun at når det gjelder kvinner i toppledelse, så har vi stått stille siden begynnelsen av 2000-tallet
Annonse
Kvotering - en sovepute
– Hva tenker du er årsaken til at Norge har så få kvinner i toppledelse i næringslivet?
– Jeg tror at en av årsakene er at kvoteringen er blitt en sovepute. Vi har tenkt at nå har vi fikset det. Nå har kvinnene fått sin plass i næringslivet, sier Fagerland.
I boken skriver hun at det enkle svaret på hvorfor det er slik, er at utviklingen går veldig langsomt når den er overlatt til seg selv, og at det må drastiske tiltak til for å få fart på den.
Det er ikke flere lover og reguleringer hun er ute etter, men hun mener at det må aktiv handling til. Fagerland råd til selskaper som vil ha flere kvinner opp og fram er at de først må finne talentene, og deretter finne ut hva det er som driver dem - kvinner som menn.
– Poenget er ikke å finne en diagnose, eller å skulle «fikse» kvinnene. For å få flere kvinner som ledere må selskapene se nærmere på systemer og kultur. De må spørre talentfulle kvinner og menn: Hva er motivasjonen din? Hva driver deg? Først når du har kunnskap om hvordan talentene dine tenker og hva de ønsker, kan du gå inn med skreddersydde verktøy. Sannsynligvis vil du finne ulike drivere i ulike selskaper.
Muligheter og hindringer
Begrepet Sheconomy, som er tittelen på Fagerland og Rambøls bok, er satt sammen av ordene she og economy, og har allerede vært i bruk en stund utenfor landets grenser for å beskrive kvinners økende makt og innflytelse i arbeidsliv og økonomi.
Fagerland mener at begrepet beskriver et mulighetsbilde. En mulighet til å bedre utnytte det potensialet som ligger i kvinner som talenter, velgere, beslutningstagere og forbrukere. Eksempelvis er over 60 prosent av dem som fullfører høyskole- eller universitetsutdanning i Norge, nå kvinner.
Fra bedriftenes ståsted er det imidlertid ikke likestilling i seg selv som er det viktigste, men mobilisering av talent, verdier og vekst, mener Fagerland, som argumenterer for at mangfold er positivt for innovasjonsevne og bunnlinje. Selv om hun mener at effekten av flere kvinner i ledelse ikke kan måles direkte.
– Dette er ikke et enkelt regnestykke der man kan forvente to streker under svaret. Du kan ikke isolere kjønn fra faktorer som strategi, marked, konkurranse og resten av den helheten som skaper verdi, dynamikk og lønnsomhet i en bedrift. Det er mange faktorer som bidrar til et lønnsomt mangfold. En av dem er kjønn.
Ulike hindringer
Hvorfor er det ikke flere kvinner som blir toppledere i Norge? Er det fordi de ikke vil? Skjer det fordi kvinner velger barna foran karrieren? Er det slik at kvinner som stikker hodet frem får mer hets enn menn? Kommer kvinnene til kort fordi menn velger menn i rekrutteringsprosessene? Det finnes mange meninger og undersøkelser om dette. Fagerland tror imidlertid at ulike kvinner i ulike miljøer opplever ulike hindringer, og de takler dem på ulik måte.
– Alt dette er hindre kvinner kan møte på veien mot toppledelse. Hvis man ønsker å få flere kvinner gjennom den hinderløypa veien til toppledelse er, må man finne ut hvilke hindringer som ligger i veien for den aktuelle kvinne i den aktuelle bedrift, og gjøre noe for å overvinne dem, sier Fagerland.
Annonse
Nøkkeltall om likestilling
Statistisk sentralbyrå la denne uken ut en oversikt over ulike nøkkeltall for likestilling på /roxen-files/print/images/magic-dash.png "[soft hyphen]")
hjemmesidene sine. Nøkkeltallene gjelder for året 2013. Dette er noen av tallene (i prosent):
– Vi vet for lite
Næringsminister Monica Mæland mener vi vet for lite om hvorfor kvinner velger bort topplederjobber.
Næringsministerensynes det er pussig at næringslivet henger så langt etter i likestillingen. Det skriver Aftenposten, som denne uken konstaterte at ingen av de 60 største allmennaksjeselskapene i Norge har en kvinne som toppleder.
– Vi har ordninger, systemer, barnehager, muligheten til å kjøpe hjelp - bedre systemer enn i mange andre land. Likevel er det altfor dårlig med så få kvinnelige toppledere i norsk næringsliv, sier Mæland til Aftenposten.
Ministeren mener at vi vet for lite om hvorfor kvinner velger bort toppledelse og hvilke hindre de støter på. Hun mener det må tas initiativ til mer kunnskap.
