Paris-møtet

Tøffere klimatiltak

Avtalen etter klimatoppmøtet i Paris betyr ingen revolusjon, men politikerne med støtte i opinionen har skaffet seg en basis for å ta større skritt en musesteg for å få ned de farlige CO2-utslippene, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Avtalen om reduserte klimautslipp som ble vedtatt i Paris, er sterk på målsiden, men lite konkret med hensyn til tiltak. Slik må det bli når alle skal være bli enige. Det betyr at det enkelt land har frihet til å avgjøre hvordan en vil bidra til å få ned klimautslippene. Landene har forpliktet seg til å lage stadig mer ambisiøse planer om utslippsreduksjoner. Det skal rapporteres hvert femte år framover. Den første planen skal leveres inn i 2018.

Jonas Gahr Støre (Ap) og flere med ham etterlyser hva enigheten i Paris betyr for Norge. Det kommer, det kommer. Først skal bare klima -og miljøminister Trine Sundtoft drikke champagne og feire at de kom i mål i Paris. Hun skal visst ikke ha vært noen «hvem som helst» under møtet. Norge er med andre ord et land som blir regnet med når det gjelder å finne løsninger på klimakrisen.

Her i landet er vi alt tilbake i den vanlige debatten om hvilke tiltak som skal iverksettes for å få ned klimautslippene. Miljøorganisasjonene startet umiddelbart med å skyte mot den norske oljevirksomheten. Bellona-leder Frederic Hauge mener det må bli slutt på all oljevirksomhet i Norge umiddelbart om verden skal nå 1,5 graders- målet og om vi skal nå 2-gradersmålet, betyr det slutt innen 2030.

Reduksjon

Det er ikke umulig at Paris-avtalen vil føre til at produksjonen av olje og gass vil bli kraftig redusert fram mot 2030. Det bør skje om avtalen som ble inngått i Paris blir vellykket. Men det må i tilfelle skje ut fra at markedet ikke etterspør olje og gass som tidligere, ikke ut fra politiske beslutninger. Vi må være sikker på at kutt i olje og gass i Norge betyr reduserte utslipp globalt sett. Det hjelper ikke om vi kutter dersom det fører til økt bruk av kull eller at andre land øker sin olje -og gassproduksjon.

Det er vedtatt å bygge ut det gigantiske Johan Sverdrup-feltet. Herfra kan det hentes opp olje og gass i flere tiår. Med dagens oljepris på under 40 dollar fatet, blir det riktignok ikke særlig lønnsomt. Men vi er ikke der etter Paris-møtet at regjeringen vil foreslå å stoppe utbyggingen av Johan Sverdrup. De fleste eksperter tror oljeprisen vil øke og at Johan Sverdrup-feltet blir meget lønnsomt.

Paris-avtalen vil føre til økt usikkerhet om nye store utbygginger på norsk sokkel. Markedet kan setter en stopper for striden om videre ut bygging av olje og gass i nord, fordi det blir for stor usikkerhet omkring lønnsomheten. Det som er viktig nå, er at vi forbereder oss på en videre nedbygging innen olje og gass og at norsk industri omstiller seg. Vi skal høyst sannsynlig produsere olje og gass i flere tiår framover, men oljealderen har passert toppen. Vi vet ikke hvor raskt det vil gå nedover.

Grønn kommisjon

I forrige uke leverte «Grønne skattekommisjon» sin innstiling. Totalt foreslår utvalget endringer på mellom 25 og 30 milliarder kroner i norsk avgiftspolitikk. Utvalget foreslår å øke avgifter på bil med 12–17 milliarder kroner. De lister opp 80 tiltak som kan bidra til at klimautslippene går ned.

Politikerne får begynne her. Skal vi få ned klimautslippene på det nivået politikerne har vedtatt, betyr at det befolkningen vil måtte merke det ved at vår frihet blir noe redusert og det blir dyrere å forurense.

Powered by Labrador CMS