Annonse
Samfunn
FN vil ha klimaavtalen i havn før et mulig Trump-presidentskap
Det haster med å få nok land til å ratifisere Paris-avtalen innen den fristen, og det er lite hjelp å hente fra EU og India. Men det er ikke helt usannsynlig at man vil nå målet i år likevel, ifølge Cicero-forsker Bård Lahn.
I dag åpner FNs generalforsamling i New York for høstsesjonen. Ifølge New York Times er hovedmålet til avtroppende FN-leder Bank Ki-Moon nå å sikre at minst 55 land med minst 55 prosent av verdens totale utslipp av CO2 ratifiserer Paris-avtalen så fort som mulig. Trusselen er at han ikke rekker det før et eventuelt Trump-presidentskap. Trump har varslet at han kan komme til å trekke USAs tilslutning til konvensjonen.
Mens Donald Trump lå langt bak Hillary Clinton for en måned siden, mener Fivethirtyeight, et nettsted som driver med dataanalyse, at sjansene hans har doblet seg siden det.
– Hvis man kun ser på hvor mange land som ikke har ratifisert avtalen til nå, kan det se tungt ut. Men mange land har varslet at de vil ratifisere i løpet av året, så det er ikke helt usannsynlig at man vil nå målet i år. Og det vil i så fall være mye raskere enn noen hadde regnet med, sier forsker i Cicero, Bård Lahn.
Lite hjelp fra EU og India
To store aktører som kunne avgjort det hele, er EU og India som står for henholdsvis 12,08 og 4,10 prosent av globale CO2-utslipp, men der i gården går ting sakte.
– India er et viktig land fordi de står for store utslipp. De har varslet at de har problemer med å nå en avgjørelse innen en kort tidsfrist, sier Lahn.
Han peker på at det for flere av landene kreves vidtrekkende politiske avgjørelser, og for enkelte til og med grunnlovsendringer.
Etter at USA og Kina tidligere denne måneden gikk inn for å ratifisere avtalen, står flere av de store landene i Europa igjen som sinker.
– Generelt bruker mange av de europeiske landene lang tid på å ratifisere, og EU kan ikke slutte seg til avtalen før alle landene har ratifisert hver for seg, sier Lahn.
Og så langt har kun Frankrike og Ungarn gjennomført en nasjonal ratifisering internt i EU.
Men håpet er på ingen måte ute, faktisk ser det nesten lyst ut. Ifølge Potsdam institutt for klimaforskning som følger utviklingen tett, kan 32 land komme til å ratifisere avtalen i løpet av 2016. Disse 32 landene representerer 20,8 prosent av utslippene, så det vil være nok til at avtalen trer i kraft.
De største av disse er Japan (3,79 prosent av globale utslipp), Brazil (2,48), Mexico (1,70), Australia (1,46), Indonesia (1,49) og Iran (1,3).
Spillet for FN og Ki-Moon handler nå derfor om å få disse landene til å ratifisere før det amerikanske valget som avholdes 8. november 2016.
Foto
Figuren viser hvilke land som har ratifisert Paris-avtalen (mørk oransj) og land som har signert avtalen uten å ha ratifisert den (lys oransj). Så langt har 27 land av målet på 55 ratifisert avtalen. De representerer 39,10 prosent av målet om å dekke minst 55 prosent av utslippene. (Kilde: Potsdam Insitutt for klimaforskning)
Foto
Figuren viser land som har ratifisert Paris-avtalen og land som har sagt de skal gjøre det i løpet av 2016. (Kilde: Potsdam Institutt for klimaforskning).
