Motgang gjør sterk

Møt en vilje av stål. Nazire Kocakulak (40) eller Naz, som hun kaller seg, kommer fra en liten fjellandsby i Tyrkia som heter Usak. Faren er arbeidsløs og analfabet. Han har en kompis som har reist til Oslo. Norge er på spranget til oljealderen. Vi i er i 1968. All arbeidsinnvandring ønskes velkommen. Far flytter. Han står i oppvasken på en restaurant på Majorstua. Jobber på en betongfabrikk. Tar renholdsjobber. Sender penger hjem.

Til Norge som syvåring

Naz blir født i 1974 som yngst av tre søsken. Bare to år senere dør hennes mor. Far gifter seg på ny. Naz vokser opp med en stemor. Det er lite kjærlighet. Strenge krav. Naz går ofte med nevene knyttet. Hun kommer til Norge som syvåring.

– Jeg husker flyturen til Fornebu. På flyet fikk vi utlevert innpakkede våtservietter. Noe sånt hadde jeg aldri sett før. En dame på flyet lurte meg til å tro at servietten var tyggegummi. Jeg likte å bli tullet med. Jeg var veldig spent på livet i Norge.

Mobbing

Familien på to voksne og tre barn flytter først til en ettroms leilighet på 50 kvadratmeter på Majorstua og videre til Stovner. Naz begynner i første klasse. All undervisning er på norsk. Jenta skjønner nesten ingen ting. Det går i fingerspråk. Hun blir ertet og plaget. 1980-tallet er nådeløst.

– Jeg ble plaget hver dag. De rev bøkene mine i stykker. Dyttet, slo og sparket. Jeg kom gråtende hjem. Nesten hver dag. Jeg begynte å skulke skolen. Snek meg vekk. Satt på et bibliotek hele dagen og bladde i tegneserier. Da jeg var 11 år begynte jeg å følge med far på jobb, jeg hjalp ham med renholdet. Det ble ofte 4-5 timer hver gang. Vi var tre søsken som byttet på å bli med far på jobb. Jeg likte renhold. Vi vasket fem etasjer med kontorer. Det var fint å gjøre noe jeg mestret.

I åttende klasse orker ikke Naz mer og dropper ut av ungdomsskolen for godt. Hun får jobb hos Baker Hansen. Lærer å bake wienerbrød og pakke varer. Senere tar hun arbeid som renholder. Litt her. Litt der. 15 timers arbeidsdag er helt vanlig for ungjenta. Hun blir giftet bort. Får to barn. Ekteskapet varer i 9 år. Det er nå 11 år siden skilsmissen.

Det var hardt. Jeg har vokst opp med konservative muslimske regler. Tyrkisk kultur kan være streng og krevende. Det var lite frihet. Familien aksepterte ikke at jeg skilte meg. Men jeg hadde tyrkiske venner som støttet meg gjennom skilsmissen. Uten dem hadde jeg vært sjanseløs. Jeg var ingen sterk person. Men jeg måtte være sterk. Jeg hadde to små barn og ingen penger. Jeg var villig til å jobbe natt og dag for at barna mine ikke skulle mangle noe og få et godt liv. Og det har jeg klart.

Fra butikk til Nav

Vi spoler noen år tilbake. Naz jobber som renholder på Mega Ammerud. Her oppdager hun at det er et ledig vikariat som butikkansatt. Naz søker, får jobben og griper sjansen med begge hender.

– Jeg bestemte meg for å lære alt som var verdt å lære om butikkdrift. Jeg satt i kassa, tok kassaoppgjør, stablet varer og gjorde alt forefallende arbeid. Jeg steg i gradene og ble assisterende butikksjef. Fikk nye jobber på Mega Skedsmo og Mega Furuset. Jeg fikk personalansvar og ansvar for å kjøpe inn varer. Jeg var flink på jobben og lærte mye.

– Hva skjedde videre?

– Mega Furuset ble nedlagt. Jeg mistet jobben og gikk til Nav for å få hjelp. Jeg var enslig mor med to barn. Nesten ingen penger. Fremtiden så mørk ut. Jeg manglet utdanning.

Nå vil Naz begynne på voksenopplæring, men det viser seg at papirene fra ungdomsskolen mangler. Hun står oppført uten karakterer. En lærer hjelper henne slik at hun likevel kan søke seg inn på voksenopplæringen.

Å fylle opp alle hullene fra barne- og ungdomskolen tar to år. Så tar Naz videregående skole på tre år. Jenta er særlig glad i matte. Hun får gode karakterer, 4-ere og 5-ere. Naz får fagbrev i salg og service. Livet lysner litt. Enn så lenge.

– Jeg traff en mann som spurte om jeg ville bli med å drive et renholdsfirma. Jeg sa ja. Lite visste jeg at bedriften var på konkursens rand. Mannen, som skulle være min partner, hadde mange personlige problemer. Han tok mange tvilsomme snarveier. Så forsvant han i et helt år. Jeg drev virksomheten alene og fikk den opp å stå. Jeg jobbet dag og natt for å få det til. Det var krevende å lære alt som skal til for å drive en bedrift. Men inntektene økte. Bedriften vokste til 35 ansatte. Vi fikk stadig nye og fornøyde kunder, forteller Naz.

Som et ran

Plutselig en dag dukker mannen opp igjen. Han står som formell eier av renholdsbedriften og tvinger Naz til å gi fra seg verdiene.

– Det var som å bli ranet. Han sa at det var han som var leder og at jeg bare var en vanlig ansatt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg søkte råd og støtte hos en venn som hjalp meg til å etablere min egen virksomhet, ARK Service AS.

15 ansatte

Vi sitter i et kontorbygg i Groruddalen. Her er mange småbedrifter som leier plass. Naz har lite kontor, middels møterom og stor tro på fremtida.

– Å bygge opp en renholdsbedrift, som min, er meget personlig. Jeg har kunder som kjenner meg. Som stoler på meg. Som vet at jeg griper fatt i problemer og løser dem. Jeg lever av mitt gode rykte. Det hjelper meg frem i en bransje plaget av useriøse aktører som presser priser ned til et meningsløst nivå og som ingen er tjent med. Jeg har nå 15 ansatte og omsetter for tre millioner kroner. Vi får det til å gå rundt. Målet er å vokse. Jeg tror vi omsetter for 30 millioner kroner om noen år.

– Hvordan er det å være singel, muslim og kvinne og skulle levere tjenester til bygg og anleggsbransjen?

­– Det er mange som spør om det. Vi leverer byggrenhold i en mannsdominert bransje. Å være muslim og kvinne er selvsagt ikke til hinder for at jeg kan gjøre en god jobb. Det er viktig å kunne fokusere på oppgavene. Jeg er veldig opptatt av at mine ansatte ikke skal bli utsatt for noe ubehagelig. Jeg vil at alle skal bli godt behandlet. Jeg er en vaktbikkje. Ingen skal komme her å slenge med kjeften eller være drittsekker.

– Du har opplevd mye motgang?

– Jeg ser på livet som en motorvei som jeg har valgt å kjøre inn på. Da er det ingen avkjøringer. Jeg skal en vei. Fremover.

– Det er et sårt punkt at jeg har hatt så vanskelig for å lære meg norsk, selv om jeg kom hit som syvåring. Selv nå, etter alle disse årene, halter det for meg, både muntlig og skriftlig. Å ikke beherske språket skikkelig er et av de største handikapp du kan ha. Jeg skal ansette en kontormedarbeider som snakker og skriver flytende norsk og som kan hjelpe meg. Selv snakker jeg bare flytende norsk når jeg er sinna. Da leter jeg ikke etter ordene. Da bare renner de ut av meg.

– Å vokse opp i et muslimsk hjem, med mange plikter og ingen frihet, var tøft for meg. Jeg aksepterte ikke kravene, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg ville leve som vanlige, norske ungdommer. Det var ille å bli mobbet på skolen og at ingen lærere tok tak i mobbingen. Dette er mange år siden nå. Mine barn vokser opp i et annet Norge og under andre forhold. De har samme frihet som andre norske barn. Min sønn (21) jobber som vekter og skal søke om opptak på politiskolen. Min datter (15) har lyst til å bli sykepleier. Min far og stemor er blitt gamle og har flyttet tilbake til Tyrkia.

– Du lever som nordmenn flest?

– Ja, på en måte, men jeg glemmer ikke kulturen min eller. Når jeg er i Tyrkia er jeg som de og når jeg kommer til Norge er jeg som nordmenn. Så jeg lever mellom to kulturer. Jeg er ganske utadvendt. Smerte og motgang har skapt den personen jeg er. Det gjør at jeg kan være sterk i fremtiden.

Store ører

– Hvordan er du som leder?

– Navnet mitt, Kocakulak, betyr «store ører». Jeg er god til å lytte. Men jeg må bli strengere som sjef. Jeg har opplevd ansatte som lurer meg og som gjør helt merkelige ting. For en tid tilbake var det en renholder som ringte og sa at hun ikke kunne ta fatt på jobben fordi hun ikke fant noe sted å parkere bilen ute hos kunden. Så hun reiste isteden hjem og la seg på sofaen.

– Har du sagt opp vedkommende?

– Ja.

Bakgrunn

Nazire Kocakulak (40) er født i Tyrkia og kom til Norge som 7-åring. Hun er den yngste av tre søsken. Faren jobbet blant annet som renholder. Hun fullførte videregående skole i voksen alder og har tatt fagbrev i salg og service. Hun har jobbet innen dagligvarer og renhold og har startet sin egen bedrift.

Nazire Kocakulak eier og driver ARK Service AS som er en leverandør av renholdstjenester. Det største segmentet er byggrenhold. Bedriften tar også på seg vaktmestertjenester. ARK Service AS har 15 ansatte, 12 store prosjekter og omsetter for 3 millioner kroner i 2015. Bedriften håper å få en rammeavtale med en av de største byggefirmaene i Oslo.

(Foto: Baard Fiksdal)

Dette intervjuet er tidligere publisert i boken «Ledere utenfra» av Baard Fiksdal, utgitt av NHO Service. Gjengivelsen har forfatterens tillatelse. Hele boken kan bestilles eller lastes ned via NHO Service sine nettsider.