Annonse

Må bli enige om forsvaret

Ap og Høyre med diverse haleheng må bli enige om forsvarspolitikken. Forsvaret er avhengig av langsiktighet og klarhet. De vil ende opp med å sløse bort milliardene dersom politikerne skal vingle med hensyn til de langsiktige rammebetingelsene. Forsvarsjefen har lagt fram en plan som er tydelig – og kontroversiell fordi han ikke tar andre hensyn enn det som sikrer Norge et best mulig forsvar innenfor Nato. Planen har vært ute på høring, og i går var det åpen høring i Stortinget.

Det er forslag i planen som det er delte meninger om på rent faglige premisser. Men også argumenter som framføres med faglig tyngde, er ofte styrt av ikke-faglige interesser. Forsvaret består av tre grener; sjøforsvaret, luftforsvaret og hæren. De er opptatt av å ivareta egne interesser. Luftforsvaret er blitt den store vinneren og hæren den store taperen for å si den enkelt og misforståelig.

Legger ned elleve enheter

Forsvarssjefen vil legge ned elleve enheter. Dette vil få store konsekvenser for flere lokalsamfunn. En stor delegasjon fra Nord-Norge deltok på høringen i Stortinget i går. De engasjerer seg for at vi skal få en best mulig forsvar, sier de. Men det er selvsagt distriktsinteressene de primært ivaretar, for det har de virkelig greie på. Den forsvarspolitiske kompetansen er det så som så med.

Direktøren for Andøya Space Center, tidligere statsråd og ledere av Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fyrer i VG av en bredside mot regjeringen for at de ikke for lengst har gitt beskjed om det ikke er aktuelt å legge ned flybasen på Andøya.

– En nedleggelse av flystasjonen på Andøya vil få store konsekvenser for Andøya Space Center. Aktiviteten fra våre allierte er blitt stadig større, og 2016 blir det travleste året vårt noensinne. Men det kunne vi neppe fått til uten å ha en operativ flystasjon som nærmeste nabo, sier Enoksen til VG og lister opp en eksempler på hvordan rakettsenteret og flystasjonen samarbeider.

Det er så dyrt å drifte de nye superflyene at forsvaret må få vide fullmakter til å bygge ned andre deler av forsvaret.

Det er ingen grunn til å betvile at rakettsenteret har en fordel av flystasjonen. Men for Enoksen handler nok saken like mye om at en nedleggelse av flystasjonen vil ramme lokalsamfunnet hardt. De mest pessimistiske sier det vil bety tap av nærmere tusen arbeidsplasser.

Forsvarssjefen kan tillate seg å være enøyd. Det kan ikke politikerne. De må se forsvarspolitikken i et større perspektiv. Å bygge ned lokalsamfunn har også en kostnad. Den slipper forsvaret å ta. Den slags blir belastet Nav og helsebudsjettene. De kostandene må vi være rede til å ta, men kun dersom det er av vital betydning for Forsvaret. Det bør praktisk talt ikke herske liten tvil om at det på forsvarets premisser er riktig å avvikle flystasjonen på Andøya.

Politikeren må gjøre den samme øvelsen fra sted til sted. Forsvaret må ha tunge argumenter for endringer dersom de får store konsekvenser for lokalsamfunn. Det virker som om Forsvarssjefen har en solid argumentasjon for å legge ned elleve forsvarsanlegg. Da har vi ikke annet på gjøre enn å gå i gang med de smertefulle endringene.

Forsvaret skal tilføres 165 ekstra milliarder de neste 20 årene. I tillegg regner en med å frigjøre 40 milliarder gjennom innsparinger og effektivisering. Norge skal ha en høyteknologisk forsvar og færre skal trave rundt i hærens uniform.

Høyre og Ap forstår hvor langt de kan gå i å endre Forsvarssjefens prioriteringer. Det virker som om Ap er mest opptatt av at opptrappingen av bevilgningene til forsvaret skal starte i 2017. Siv Jensen skal ikke få lure seg unna konsekvensene av det alle er enige om, at bevilgningene til forsvarets skal økes. Men må de øke så voldsomt? Ikke nødvendigvis. Opptrappingen av forsvarsutgiftene skyldes blant annet at Nato hevder Russland utgjør en økt trussel. Regjeringen og flertallet på Stortinget har godtatt dette premisset.

«Han styrer en økonomi på størrelse med Spania. Har vi egentlig grunn til å frykte Russland?», er hovedoppslaget i Aftenposten i dag. Det er et godt spørsmål. Frykten er overdrevet. Men det ser ikke ut til å være klima for å ta denne debatten nå. NATO har startet den største militære opptrappingen siden den kalde krigen. 4000 soldater er plassert ut i Baltikum og Polen for å kunne stå imot en russisk militæroffensiv. Russland svarer med å ruste opp på sin side. Generalsekretær Jens Stoltenberg sier det er helt nødvendig å møte den økte trussel fra Russland med mottiltak. Det er disse premissene Forsvarssjefen har lagt til grunn for Forsvarsplanen.

Skulle trusselbildet endre seg, er det ikke vanskelig å kutte i bevilgningene. Men de valg vi foretar nå, binder oss til høye, langsiktige kostnader.

52 nye F-35

Det vil koste oss 260 milliarder å kjøpe og drifte de 52 nye F-35 flyene. I februar stilte hærsjefen Odin Johannessen sammen med andre fra forsvaret spørsmålet om vi burde kjøpe færre fly siden kostandene blir så store. Noen snakket høyt om at flykjøpet kunne svekke landets samlede forsvarsevne.

– Vi har en historikk med å kjøpe ting vi ikke har råd til å bruke og det bekymrer meg. Jeg blir ikke beroliget fordi vi får 52 nye jagerfly. Vår evne til å forsvare landegrensene er uansett meget, meget begrenset, uttalte tidligere sjef ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Nils Holme, til Dagbladet.

Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, gjorde det da klart at hun er beredt til å betale det de nye kampflyene koster. Hun advarer også mot å tro at færre fly vil bety mer penger til resten av Forsvaret.

Ringen er kastet. Planen som Forsvarssjefen har lagt fram må i det store og hele vedtas. Det er så dyrt å drifte de nye superflyene at forsvaret må få vide fullmakter til å bygge ned andre deler av forsvaret.

Alternativet ville vært å si at trusselen fra Russland er ikke så stor at forsvarsbudsjettet må økes så radikalt og kjøpt færre jagerfly.

Annonse
Annonse