Arbeidsliv
Nordisk nytenking om arbeidslivet
Obligatorisk etter- og videreutdanning for alle er et av de sprekeste og mest kontroversielle forslaget i en ny rapport om styrket nordisk samarbeid om arbeidsliv fra Nordisk ministerråd. Felles flyktningpolitikk er et annet.
Den tidligere danske ministeren og EU-kommisæren Poul Nielson har utarbeidet en såkalt strategirapport om styrket nordisk samarbeid om arbeidslivet for Nordisk ministerråd. Tidligere er det utviklet slike rapporter om forsvarssamarbeid (i 2007) og helse (i 2009).
Nielsons rapport har 14 forslag til hvordan samarbeidet om nordisk arbeidsliv kan bli bedre. Da rapporten «Arbeidsliv i Norden – Utfordringer og forslag» ble presentert for Nordisk ministerråd i Helsinki denne uken fikk forslaget om obligatorisk etter- og videreutdanning for alle nordiske arbeidstakere mest oppmerksomhet.
Nilelson mener det nordiske arbeidslivet står overfor så omfattende utfordringer og endringer, at radikale tiltak må fattes.
– Det nordiske arbeidslivet står overfor utfordringer som ikke kan løses med små justeringer. Vi må tenke utenfor boksen, sier han, og etterlyser en radikal reform lik den som skapte det fellesnordiske arbeidsmarkedet i 1954.
En av de største utfordringene for nordisk arbeidsliv er å opprettholde den høye kompetansen, heter det i rapporten.
– Vi har for lengst gitt våre bar rett til obligatorisk grunnskole. Nå må vi gi voksne rett til obligatorisk etterutdanning, sier Nielson ifølge en artikkel i Arbeidsliv i Norden.
Nielsons forslag har allerede møtt motstand fra arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner. Særlig fordi han ikke har en klar formening om hvordan en slik reform kan finansieres.
Og skepsis ble også uttrykt fra den finske arbeidsministeren, som på vegne av Finlands presidentskap i Nordisk ministerråd, tok i mot rapporten.
– Begrepet «obligatorisk» minner om tvang. Jeg liker ikke tvang, sa Finlands arbeidsminister Jari Lindström, som like vel mente rapporten som sådan hadde mange «gode innspill».
Nielson har i alle fall skapt en begynnende debatt om utdanning og kompetanse i nordisk arbeidsliv. En av de tyngste stemmene i finsk arbeidsliv, Nokias styreleder Risto Siilasmaa, er på linje med Nielson. Siilasmaa foreslår at alle arbeidstakere må oppdatere sin kompetanse hvert femte år med et tre måneders opphold på skolebenken.
Dårlig samarbeid om flyktninger
Et annet forslag i rapporten som kan skape debatt er forslag om en felles flyktning- og innvandringspolitikk. Nielson men det nordiske samarbeidet har vært svært dårlig på dette området.
– Sett utenfra har de nordiske regjeringers håndtering av problemet ikke styrket bildet av Norden som en region som skiller seg ut med et tett og velkoordinert samarbeid, skriver han i rapporten.
Kun hvis det kan skapes felles nordisk vilje og evne til å møte utfordringene med utgangspunkt i verdiene i den nordiske modellen kan innvandringen ende med å bli en positiv ressurs i de nordiske landene, mener Poul Nielson og skriver i sin rapport at «alt tyder på at det er bedre å gi nyankomne flyktninger og innvandrere rask adgang til å delta i arbeidslivet i kombinasjon med språkundervisning, i stedet for at de i årevis efter ankomsten bare skal «forberede» seg på arbeidslivet. 'Learning by doing' er et godt motto for integreringsarbeidet, skriver han.