Samfunn

Arbeidsmininster Anniken Hauglie strammer inn på velferdsgodene for flyktninger. Full effekt av tiltakene er ventet i 2060.

Regjeringen foreslår å øke botidskravet for en rekke ytelser til fem år

Regjeringen presenterte i dag nye innstramminger i velferdsordningene for flyktninger.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen foreslår å oppheve de fleste særrettighetene for flyktninger i folketrygden. I tillegg foreslås det å øke botidskravet for en rekke ytelser til fem år.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) presenterte mandag regjeringens forslag til innstramminger for flyktninger og asylsøkere. Statsråden trakk fram tre punkter som de viktigste forslagene, der det første punktet er å oppheve de fleste særrettighetene for flyktninger i folketrygden.

Regjeringen ønsker også å erstatte de to mest betydelige særrettighetene, alderspensjon og uføretrygd, med den behovsprøvde ordningen supplerende stønad, som gir ytelser på et nivå som omtrent tilsvarer det som i dag følger av særrettighetene.

Det tredje punktet Hauglie trekker fram er innføring av botidskrav skjerpes fra 3 til 5 år for alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere.

Dette er noen av forslagene:

  • Oppheve de fleste særrettighetene for flyktninger i folketrygden. I dag har flyktninger rett til en rekke ytelser, uavhengig av botid i Norge, dersom de ellers fyller vilkårene. Dette gjelder blant annet alderspensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
  • Erstatte de to mest betydelige særrettighetene, alderspensjon og uføretrygd, med den behovsprøvde ordningen supplerende stønad, som gir ytelser på et nivå som omtrent tilsvarer det som i dag følger av særrettighetene. Supplerende stønad gis for ett år av gangen.
  • Innføre botidskrav på 5 år for kontantstøtte. Botidskravet skjerpes fra 3 til 5 år for alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere.

– Ved å fjerne særrettighetene for flyktninger blir denne gruppen likebehandlet med norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold. Det er nødvendig å tilpasse trygdeordningene til en ny tid og ordningene må være bærekraftige på sikt. Vi skal ha tilstrekkelige og forsvarlige ordninger for dem som får oppholdstillatelse, men det er samtidig viktig at vi ikke har velferdsordninger som er innrettet slik at flere velger å komme til Norge, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Arbeidsdepartementet anslår at endringene vil føre til innsparinger på i underkant av 200 millioner kroner det første året. Full effekt vil ikke tiltakene få før rundt 2060.

Forslagene som sendes ut på høring, er en oppfølging av fjorårets tilleggsproposisjon til statsbudsjettet og av flyktningeavtalen som ble inngått på Stortinget 19. november 2015.

Powered by Labrador CMS