– Småkommunene vil bli sultefôret

Det er to uker til fristen for kommunesammenslåingene går ut. Nå viser en ny undersøkelse at flertallet av lokalpolitikerne ikke vil følge flertallet i en folkeavstemming uansett. Politikerne ser nemlig på utfallet av avstemmingen som rådgivende, ikke bindende, skriver Kommunal Rapport.

185 kommuner har hittil hatt folkeavstemming om sammenslåing denne våren. Så langt er tallene dystre for kommunalminister Jan Tore Sanner: 7 av 10 sier et rungende nei til sammenslåing.

Nå har vi kommet til måneden der kommunestyrer rundt om i landet skal ta stilling til sammenslåingene. Stemmer de folkevalgte som de har svart i Kommunal Rapports undersøkelse, kan det bli flertall for sammenslåinger, til tross for nei-flertall i folkeavstemmingen.

– Mislykket reform

Postdoktor og kommuneekspert ved Norges Handelshøyskole, Arnt Ove Hopland, tror ikke at de folkevalgte tør å gå mot sine egne innbyggere i dette spørsmålet.

– Veldig få kommuner kommer til å trosse sine egne innbyggere. Vi kommer bare til å se noen få kommunesammenslåinger. Det er liten tvil om at denne reformen er mislykket, sier han til Dagens Perspektiv.

Tallene fra folkeavstemningene viser hovedsakelig nei-flertall. Hopland tror det blir vanskelig for lokalpolitikerne å gjøre det stikk motsatte av det innbyggerne har rådet dem til å gjøre. Det har med tillit å gjøre.

– Det er vanskelig å si noe om hvor mye vekt politikerne vil legge på avstemningene. Samtidig er det umulig å si: «takk for rådet, men vi hører ikke på dere», forklarer han.

Han påpeker også at det ved lavt oppmøte er vanskelig å predikere hva dem som ikke møtte opp ville stemt.

– Jeg synes Asker-ordføreren, som aldri gjennomførte noen folkeavtemning, svarte godt for seg. Hun ble konfrontert med at det ikke hadde vært gjennomført noen avstemning, og svarte: «Dette er ikke udemokratisk. Folk har valgt oss for å treffe slike beslutninger», smiler han.

– Vil bli sultefôret

Et flertall på 54 prosent av de folkevalgte har svart at «folkeavstemminger uansett resultat er rådgivende, og er ett moment i den helhetlige vurderingen lokalpolitikere må gjøre».

Det betyr at de folkevalgte forbeholder seg retten til å ta en selvstendig beslutning i kommunestyret. Dette blir spesielt aktuelt dersom resultatet er jevnt, og valgdeltakelsen lav, understrekes det i flere kommentarer, ifølge Kommunal Rapport.

Lokalpolitikernes syn er i tråd med inndelingsloven. Den sier at innbyggerne «bør høres» om sammenslåing, men gir politikerne ansvaret for beslutningen.

Det er et klart flertall i Høyre, Frp, Venstre og Krf om dette, Også et betydelig mindretall i Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det samme. Disse kan forbeholde seg retten til å stemme nei, selv om det blir ja-flertall i folkeavstemmingen.

Arnt Ove Hopland tror Jan Tore Sanner kommer til å velge en utrøykingstaktikk overfor kommunene som ikke vil slå seg sammen.

– Det er ikke tilstrekkelig at bare noen få småkommuner slår seg sammen. Alle må gjøre det for at det skal ha ønsket effekt. Derfor kommer Sanner til å sultefôre småkommunene, som frem til i dag har blitt sponset, ved å ta fra dem disse inntektene, forklarer han.

Resultatet blir da at småkommunene etterhvert må slå seg sammen for å få økonomien til å gå rundt.

Dyre småkommuner

En av årsakene til Jan Tore Sanners sammenslåingsprosjekt er at små kommuner er dyre i drift. Nå viser tall fra SSB at det er mye å spare. I gjennomsnitt driver hver syvende kommuneansatt med administrasjon av de øvrige.

Det er et stort sprik. SSBs kommuneøkonomitall for 2015 viser at 25 kommuner er så effektive at under 10 prosent av de ansatte styrer over de øvrige.

Finansavisen trekker frem Røyrvik kommune, der 44 prosent av de kommunalt ansatte styrer med administrasjon. Nesten annenhvert årsverk går med til å passe på den andre halvparten.

De små kommunene har mye administrasjon, mens de store store klarer seg med mindre byråkrati. Det er gjennomgangsmelodien – med visse unntak.

Spare-argumentet

SSB-tallene fremstår som et tydelig argument for kommunesammenslåinger. De minste kommunene har store administrasjonskostnader å spare. SSB-tallene indikerer en grense på drøye 7000 innbyggere. Mindre kommuner enn dette har som regel administrasjonskostnader over gjennomsnittet.

Samtidig viser tallene at det er klart flest bittesmå kommuner blant de mest lønnsomme. De 12 mest lønnsomme kommunene har alle under 5000 innbyggere.

– Det er fordi de får store overføringer, sier Hopland.

Han er ikke tvil om at det er mye å hente i administrasjonskostnader ved å slå sammen småkommunene.

– Det vil utløse betydelige stordriftsfordeler, sier han.