Annonse
Mange samlet seg på Place de la Bourse tirsdag for å tenne lys og legge ned blomster for å minnes de døde etter Brussel-terroren. Foto: NTB Scanpix

«Terror er skjebne og en trussel det kan gjøres noe med»

Terror er skjebne og en trussel det kan gjøres noe med. Det er forståelig at politikere vil ta grep. Befolkningen krever det. Men ingen som har en enkel og effektiv oppskrift på hva som skal gjøres og hva som er mulig uten av vi gi på båten verdier vi setter høyt, skriver redaktør Magne Lerø.

Da Jesus red inn i Jerusalem ble han hyllet som en suksess. Folk trodde det var Messias som kom. Nå skulle det bli ryddet opp. Her ville tiltak for bedre sikkerhet, leveforhold og rettferdighet bli rullet ut på løpende bånd. Det var det folk forventet, noen krevde det.

Det de ikke merket seg mye med, var at profeten kom ridende på et esel. Her var det ingen pomp og prakt å se. Han red på et simpelt trekkdyr. Ingen maktdemonstrasjon, intet varsel om at en revolusjon var på gang. Et smart strategisk trekk, tenkte noen.

For Jesus handlet det om skjebne. Han visste hva som ville komme. Ingen tiltak kunne redde ham. Han visste folket som jublet palmesøndag ville bli skuffet og provosert, for han kunne ikke levere varene slik de forventet. Det ante ham at det ville ende med lidelse og død. For det er krefter i tilværelsen vi ikke klarer å holde i sjakk. Det hviler en skjebne over våre liv som er like uunngåelig som døden selv.

Likevel brukte Jesus alle sine krefter de få årene han levde på å motarbeide skjebnens makt, gjøre det gode og gi mennesker mot til å leve og bekjempe det onde.

Påske handler om skjebne og håp, om et oppgjør mellom det gode og det onde, om det komplett uforståelige i tilværelsen og om det som gjør at mennesker kaster seg ut i livet tross alt.

Mest ettersøkt

Det får bli opp til hver enkelt om påsken kan danne en bakgrunn for refleksjon i forhold til den terroren som på nytt har rammet Europa, i dagens Jerusalem, Brussel der all makt er samlet symbolisert ved EU og Natos hovedkvarter. Bare noen hundre meter fra maktens kontorer ble bomber sprengt. Og det skjedde midt på dagen, helt åpenlyst, mens politiet jaktet på terrorister. Få dager etter at «Europas mest ettersøke mann», Salah Abdeslam, ble arrestert, er det enda flere terrorister å jakte på.

Tusenvis av mennesker vil få en påske preget av død og lidelse de ikke finner mening i. Måtte de finne trøst og møte solidaritet og støtte som gjør det lettere å holde ut sorgen og ta fatt på resten av livet.

Terroren i Brussel var et styrkedemonstrasjon. Det er ikke mange månedene siden døden herjet i Paris. Det er ikke grunnlag for å si at terror er blitt vanlig. Men frykten for det er i ferd med å sette seg.

Terror er skjebne. Det er noe vi ikke klarer å forhindre, selv om vi må forsøke å gjøre alt vi kan for å hindre terroristene. I vår iver etter å stoppe terroren kan vi gjøre vondt verre. Derfor gjelder det å forstå terrorens årsaker og dynamikk når vi går til kamp mot terroristers ugjerninger. Vi må unngår faren for å berede grunnen for flere terrorangrep.

Politikerne kan ikke unngå å foreta seg noe. Befolkningen krever det. Selv om terroren ikke på noen måte kan knyttes til Norge, er statsminister Erna Solberg alt ute i Dagens Næringsliv i dag og sier at «politiet må få utvidet adgang til å bruke skjulte metoder». Hun følger opp regjeringens forslag om å gi politiet utvidet adgang til å benytte skjulte midler ved etterforskning av blant annet terror.  Det er ikke til å unngå at det blir mer overvåkning i Europa etter Brussel-terroren.

Men terroren har satt seg fast som et virus det er veldig vanskelig å bekjempe uten å måtte gi opp verdiene som vårt samfunn bygger på.

Noen tar til ord for at bagasje må undersøkes og identitet fastslås før en kan komme inn på en flyplass. Det er å gå for langt i denne omgang. Det er nok av store folkemengder terrorister kan ramme.

De som ønsker at Europa skal ta imot færre flyktninger, vil bruke terroren i Brussel for alt den er verd. Det kan ikke dokumenteres at flyktningene som kommer er terrorister. Terroristene er i hovedsak frustrerte annen generasjons innvandrere.

Flere land i Europa sliter alvorlig med at store grupper innvandrere ikke blir integrert i det samfunnet de tilhører. Det gir grobunn for terrorister. Det forståelig at land der mange innvandrere lever i parallellsamfunn vil begrense innvandringen. Når de ikke makter å integrere de som alt er i landet, øker problemene når det kommer enda flere.

Mislykket integrering

Bydelen Molenbeek i Brussel er ikke bare et bevis på en mislykket integrering. Det er et bevis på at samfunnet har gitt opp å forhindre lovløshet som truer befolkningen.

Terroren i Brussel brukes også i kampen mot EU der Schengen-samarbeidet fra før av henger i en tynn tråd. Men økende styrke hevdes det nå at Schengen bør avvikles fordi det gjør det for enkelt for terrorister å ta seg inn i sonen og bevege seg mellom landene.

Hvis bevegelsesfriheten innad i Schengen skal oppgis, er man i ferd med å spenne beina under EU. Det kan skje at dagens EU må oppgis, men få er rede til å la terroristene vinne ved å oppgi eller nedbygge EU. Det er nok uenighet knyttet til flyktninger som i denne omgang vil kunne føre til at vi får en annet EU enn vi har i dag.

Politikerne tror at det er mulig å forhindre at terrorfaren øker. Derfor vil det nå bli satt inn større politiressurser i jakten på mulige terrorister og politiet vil etter hvert få flere muligheter til overvåkning.

Ståle Ulrichsen forsker på terror og sikkerhetspolitikk ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sier til NTB at det er umulig å gardere seg mot alle typer terrorangrep.

– Slike angrep trenger ikke så mye planlegging. Har du våpen og sprengstoff, finnes det alltid et sted å gjennomføre angrepet, sier Ulrichsen

Voldsforsker Magnus Ranstorp er redd terroren for lengst er kommet for å bli i Europa.

– Det eneste som er nytt nå, er at de fleste angrepene lykkes. Vi må leve med terroren, sier han til NRK.

Politikerne kan ikke si det på samme måte. De må gi befolkningen et inntrykk at vi nå tar grep som gir resultater. Det er politikerne oppgave å ta grep. Terror må bekjempes, nær sagt med alle midler.

Men terroren har satt seg fast som et virus det er veldig vanskelig å bekjempe uten å måtte gi opp verdiene som vårt samfunn bygger på. Vi kan ikke innføre fullstendig kontroll eller rydde unna alle miljøer hvor det kan tenkes av terrorister oppholder seg eller gror fram.

Terror er skjebne. Den rammer noen – og den rammer når vi minst aner det. Samtidig er den en fare det kan gjøres noe mer, men det er ingen som har en enkel og effektiv oppskrift på hva som skal gjøres.

Annonse
Annonse