Annonse

Tvilsom og nødvendig tvangsretur

Venstre og KrF var med på regjeringens innstramninger i flyktningpolitikken i høst. Dette ga justisminister Anders Anundsen et mandat til å vedta en ny asylinstruks for å sette en stopper for flyktningstrømmen over Storskog. En periode kom det bortimot 1000 i løpet en uke over grensen. Noe måtte gjøres. Anundsens nye instruks sammen med samtaler med russerne om hva som skal skje i praksis, gjorde vei i vellinga. Det virket umiddelbart. Strømmen stoppet opp. Politikerne pustet lettet ut.

Nå er en i gang med å transportere flytningene tilbake dit de kom fra- til Russland. Så dukker spørsmålet fra SV og med støtte fra KrF og Venstre opp igjen: «Kan regjeringen garantere at alle som kommer over grensen og kommer fra Syria for eksempel, får sin sak individuelt vurdert i henhold til flyktningkonvensjonens regler?» Svarte på det spørsmålet er nei. Riktignok har 65 av de 5500 som er kommet over Storskog fått asyl. Poenget med den nye instruksen, er imidlertid at asylsøkerne behandles på gruppenivå. Normalt gir ikke myndighetene seg i kast med å behandle enkeltsaker.

Ikke oppsiktsvekkende

At et land sender asylsøkere tilbake til det landet de kommer fra, er ikke så oppsiktsvekkende. Dublin-avtalen, som i praksis er opphevet, la opp til det. Problemet er at Russland ikke anses som et pålitelig land å returnere flyktninger til. Regjeringen har startet en massedeportasjon av asylsøkere som kom på sykkel over Storskog. Myndighetene kan ikke garantere for noe som helst. Men de skal slippe å sykle tilbake i kulden. De får kjøre buss.  

Norge foregriper det som kan bli utviklingen i Europa framover. Land etter land vil innføre streng kontroll med innvandringen og skyve folk tilbake dit de kom fra

-Asylinstituttet fungerer ikke i Russland. Det har store svakheter. De har betydelige problemer med å håndtere mennesker som faktisk trenger beskyttelse. Vi er ganske enkelt ikke enig i at man kan anse Russland som et trygt land for personer som trenger beskyttelse, sier europasjef Vincent Cochetel i UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, til NTB. Det er liten grunn til å tvile på at han vet hva han snakker om. Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier til Klassekampen at det ikke er trygt for asylsøkere å bli deportert til Russland. Hun mener regjeringens argument om at Russland er et «trygt tredjeland» ikke holder.

Regjeringen har til nå ikke villet endre instruksen om retur av asylsøkere til Russland trass i krass kritikk fra FN og en rekke humanitære organisasjoner. Statsminister Erna Solberg (H) mener utsendelsene er innenfor rammen av internasjonale forpliktelser. Det samme hevdet innvandring og integreringsminister Sylvi Listhaug i Stortinget i går.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser ingen grunn til å kritisere regjeringen for å sende asylsøkere tilbake til Russland.

Utsendelsene har vakt kritikk fra en rekke hold. Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger skriver i et brev til statsminister Erna Solberg at han er bekymret.

«Utsendelsen av flyktninger må skje på en forsvarlig og trygg måte. Norge må ikke bryte internasjonale konvensjoner i sin iver etter å sende ut mennesker i en fortvilt situasjon», skriver Ap-ordføreren.

Advokater har forsøkt å stanse utsendelsene, men Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vil ikke ta fatt i saken.

Politisk flertall

Regjeringen og det politiske flertallet snakker med to tunger i denne saken. Alle hevder at Norge skal følge sine internasjonale forpliktelser.

– Statsråden har forsikret om at norsk praksis er innenfor folkeretten, og det legger vi til grunn, sier Aps innvandringspolitiske talsperson Helga Pedersen til NTB. Hun ser ingen grunn til at instruksen bør trekkes tilbake. Helga Pedersen velger side, hun støtter regjeringen framfor FNs høykommissær for flyktninger. Men hun forsøker å plassere ansvaret hos regjeringen. Det er de som forsikrer at praksis er innenfor regelverket. Dette er Ap fult i stand til å ta stilling til selv.

Vanligvis er det slik at jurister og eksperter avgjør hva som er gjeldende internasjonal rett. Et land kan bli dømt for brudd på menneskerettighetene, men det er lite trolig at juristene i Strasbourg vil ta saken. Hva flyktningkonvensjonen betyr i praksis er gjenstand for debatt. Flere tar til orde for at konvensjonen bør revideres og tilpasses vår tid. Det er de som mener at konvensjonen gir et titalls millioner flyktninger verden over rett til å komme til Norge for eksempel og få sin sak individuelt behandlet. Det er en tolkning politikerne ikke vil akseptere.

Det er beklagelig, men det skjer til stadighet at land bryter menneskerettighetene. Praksisen i Norge om å hive folk på glattcelle i dagevis ut fra mistanke, har flere ganger blitt kritisert som brudd på menneskers rettigheter. Regjeringen forsvarer seg med at det for tiden ikke har andre celler å sette mistenkte i. Denne menneskerettigheten synes vi koster for mye. Vi har ikke tatt oss råd til det.

Politikerne har tillatt seg å komme på kant med menneskerettighetene for å oppnå noe de anså som helt nødvendig; å få satt en stopper for den ukontrollerte strømningen av asylsøkere over Storskog. Det blir ingen endringer i den instruksen regjeringen har gitt, fordi de ikke vil ta sjansen på at flyktningene kommer tilbake over Storskog. Instruksen har satt en effektiv stopper for det.

Norge foregriper det som kan bli utviklingen i Europa framover. Land etter land vil innføre streng kontroll med innvandringen og skyve folk tilbake dit de kom fra. Italia og Hellas vil sitte igjen med problemene. Det kan ikke EU tillate. Det er heller ikke enkelt å frakte de som kommer tilbake til Tyrkia og Afrika. Det er enklere for Norge å skyve folk over til Russland og ønske lykke til.

Annonse
Annonse