Annonse
Anne-Britt Gran Foto: BI

Næringspolitisk innspill for omstilling

SYNSPUNKT Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring har nylig levert sitt andre innspillnotat til regjeringen, ved statsrådene Monica Mæland (NFD) og Linda H. Helleland (KuD).

Rådet foreslår her næringspolitiske tiltak som kan forbedre vilkårene for både enkeltpersonforetak og oppstartbedrifter i den kreative næringen – og i andre næringer. Et annet innspill handler mer næringsspesifikt om å integrere kultur og kreative bransjer bedre i Merkevare Norge-arbeidet til Innovasjon Norge. Det kan gjennomføres uten særskilte omkostninger.

Her skal det handle om de mer overordnede innspillene, som har relevans for næringspolitikken «fra særstilling til omstilling», og som vil trenge økonomiske omprioriteringer.

Norge omstiller samtidig som de digitale endringene i økonomien er revolusjonerende historisk sett. Digitalisering av både forretningsmodeller («delingsøkonomien», streaming mm), produksjon (3D-print mm), profesjoner (alle som kan digitaliseres) og forbruk (av alt) krever hurtig og fleksibel omstilling. Alle hindre for alle typer nyetableringer bør derfor reduseres til et minimum.

Scenarier om fremtidig arbeidsliv spår flere frilansere og selv-sysselsatte. Dette ser vi allerede i den kreative næringen der veksten i enkeltpersonforetak har vært på 43 prosent i perioden 2008-2014 (Kreativ næring i Norge 2008-2014; BI: Centre for Creative Industries). I norsk næringsliv generelt er enkeltpersonforetak en foretrukken tilknytningsform til arbeidslivet, og veksten har vært på 20 prosent siden 2008.

For enkeltpersonforetak foreslår Rådet

  1. å innføre minstefradrag

  2. å øke skattefradraget på pensjonssparing

  3. å senke prisen på forsikring for korttidssykdom

På disse punktene forskjellsbehandles enkeltpersonforetakene på en uhensiktsmessig måte, og det kan forhindre spesielt kvinner å starte for seg selv.

Menon Economics offentliggjorde i desember i fjor en rapport om dette, Organisering av arbeidsliv – forskjeller i skatt og tilgang på velferdsgoder, som har vært nyttig i Rådets arbeid. Endring av disse tre vilkårene for enkeltpersonforetak, vil styrke grunnmuren i den kreative næringen, og være bedre tilpasset selv-sysselsettingsøkonomien generelt.

Opsjoner: Hvis man ønsker å starte en bedrift og har ambisjoner om vekst og internasjonalisering, er opsjoner til de ansatte en måte å rekruttere og beholde de beste hodene. Riktig kompetanse til rett tid er en forutsetning for innovasjon og vekst, og den globale konkurransen tilspisser kampen om de beste hodene.

En opsjon er en rett til å kjøpe eller tegne aksjer til en gitt pris i fremtiden. Opsjoner kan tildeles ansatte istedenfor lønn eller for å kompensere for lav lønn i bedriftens oppstartfase. I dag egner opsjoner seg dårlig for oppstartbedrifter både i den kreative næringen og i øvrig næringsliv, fordi den ansatte får lønnsbeskatning på gevinsten ved innløsing av opsjonene, og arbeidsgiver får arbeidsgiveravgift på gevinsten. Det gir uhensiktsmessig høy økonomisk risiko for begge parter, og opsjoner benyttes derfor i for liten grad både i kreativ næring og øvrig næringsliv. Dataspillbransjen befinner seg i en slik global konkurransesituasjon der gunstig opsjonsbeskatning kan gjøre en forskjell.

Andre land som vi konkurrerer med, har gunstigere opsjonsbeskatning enn Norge – blant dem England.

Sverige holder på å endre sin opsjonsbeskatning etter modell av engelske Enterprise Management Incentives (EMI) som er lagt til rette for mindre vekstselskaper for å beholde den kompetente kapitalen.

Det innebærer at opsjoner verken skal være gjenstand for lønnsbeskatning for den ansatte eller arbeidsgiveravgift for bedriften.

Rådet mener at Norge som et minimum bør innføre en ordning tilsvarende den svenske som er spisset mot oppstartsselskaper. I dette innspillet er det trukket veksler på et pågående arbeid i Abelia, NVCA og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) om ny opsjonsskatt.

Rådet foreslår å forbedre vilkårene for både enkeltpersonforetak i en selv-sysselsettingstid og for oppstartbedrifter i en tilspisset global konkurransesituasjon. Begge deler kan bidra til å omstille Norge.

Dette er Næringspolitiske råd for kulturell og kreativ næring: Kim Daniel Arthur, Rolf Assev, Erik Brataas, Fredrik Sundt Breien, Kjerstin Braathen, Anne Gaathaug, Leila Hafzi, Peter Aalbæk Jensen, Tor Jonasson, Erlend Mogård Larsen, Stine Helén Pettersen, Kai Robøle, Elisabeth Sjaastad, Siv Helene Stangeland og Bente Sollid Storehaug.

Anne-Britt Gran


Sekretær for Næringspolitiske råd for kulturell og kreativ næring og professor ved Senter for Kreative næringer på BI.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Anne-Britt Gran


Sekretær for Næringspolitiske råd for kulturell og kreativ næring og professor ved Senter for Kreative næringer på BI.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse