Annonse
Skriv til DP SYNSPUNKT.
Forsknings-profitørene kommer
Nye krav om åpen publisering av forskning vil føre til at store offentlig overføringer av forskningsmidler ender som profitt hos kommersielle aktører, private selskaper og multinasjonale konsern.
Annonse
NORALV VEGGELAND er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet - HINN, Lillehammer.
SYNSPUNKT | I Dagens Perspektiv 4. desember er direktør ved Institutt for Samfunnsforskning, Tanja Storsul, svært positiv til den såkalte Plan S – det vil si åpen tilgang til forskningsresultater ved publisering i tidsskrifter og fagforlag.
Hun skriver blant annet: «Nå kan vi begynne å diskutere ikke bare for og mot Plan S, men også hvordan målene om åpen tilgang kan nås».
Så enkelt er det ikke, og vi er mange i akademia som avviser Plan S.
Plan S betyr konkurranse om offentlige forskningsmidler, med store og større private tidsskrifter og bokforlag, nasjonale og internasjonale, som aktører og profittmakere.
Store penger er involvert, med offentlige midler fra nasjonale forskningsråd og det europeiske forskningsrådet - og fra andre kilder.
Hittil har 14 nasjonale forskningsråd i Europa skrevet under, samt noen store private forskningsfinanskilder som private Gates Foundation og Wellcome Trust.
Adm. dir. John-Arne Røttingen i norske Forskningsrådet og David Sweeney i Research England leder en arbeidsgruppe som har jobbet med og jobber med innføringen av Plan S. Arbeidet er støttet av politiske myndigheter på høyresiden.
Tradisjonen for forskningspublisering som altså noen ønsker å forlate er slik: Det begynner med innsending av forskningsartikler og manuskript til tidsskrifter og forlag.
Her blir de grundig fagfellevurdert og kvalitetssikret før publisering. Tidsskriftene baserer sine inntekter på abonnement, gjerne offentlige bibliotek, som er blitt dyre, og forlagene får sine inntekter og profitt fra generelt boksalg.
Endringen er denne etter Plan S: Nå skal offentlige forskningsmidler finansiere utgiftene og profitten til de samme private aktørene som dekkes direkte, mot at de publiserte forskningsresultatene blir åpent tilgjengelige.
Tradisjonell publisering kan bli forbudt; det er en reell mulighet ut fra Plan S. Dessuten er det etablerte tellekantsystemet tenkt avviklet.
Kvaliteten på publiseringen skal som konsekvens telle mindre enn kvantiteten, for det er mengden av publiseringer som virkelig betyr noe for tidsskrifters og forlags inntekter og mulig profitt.
Det skal altså nå skje en organisering av forskningspublisering slik at virksomheten følger nyliberale markedsprinsipper.
Statsmyndighetene skal passe på at dette skjer ved hjelp av påbud og reguleringer. Offentlige forskningsmidler hentet fra Forskningsrådet, departement eller over statsbudsjettet direkte til universitets- og høyskoler skal finansiere publiseringen.
Fra institusjonene skal finansieringen skje ved bruk av enten øremerkede midler til forskning eller til de vitenskapelige ansattes lønnede forskningsandel.
Denne andelen er truet for dem som ikke produserer forskning og ikke kan dokumentere omfattende publisering.
De kan bli rene undervisere. Midlene som slik blir frigjort kan bli utlyst til forskningsprosjekter etter regler for interne anbud, slik vi ser det skjer i Danmark. Institusjonene vil ut fra publiseringsgraden så bli rangert og bli belønnet over statsbudsjettet.
Plan S og åpen-tilgang-publisering i akademia gjelder store overføringer av forskningsmidler til privat sektor, dvs. private tidsskrifter og forlag.
Tidsskriftene utenom direkte finansiering av trykkekostnader tjener penger på kommersielle annonser. Forlagene kan selge de allerede offentlig finansierte bøkene.
Ifølge Plan S vil profitten ende hos nasjonale og internasjonale eiere, og multinasjonale konsern. Profitten betales slik av det offentlige, og det skjer etter organisering av samfunnsinstitusjoner etter markedsprinsipper hentet fra privat sektor.
I Norge har det vært mye politisk oppmerksomhet på markedsgjøringen av velferdstjenester som sykehus, omsorg, barnehager, skole osv. hvor offentlige ordninger betaler gigantiske summer til eiere.
Vi snakker om «velferdsprofittører». Nå kan vi komme til å snakke om «forskningsprofittører» på lik linje med disse omtalte velferdsprofittørene.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
