Frekt og pinlig om Putin

Når Magne Lerø på lederplass i Dagens Perspektiv 9. august under tittelen «Frekt og pinlig uten Putin» argumenterer for at Norge bør invitere Putin til markeringen av 75-årsdagen for den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark, og nærmest latterliggjør norsk utenrikspolitikk og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, svikter Lerø på flere avgjørende punkter.

God ledelse forutsetter gode analyser basert på et godt faktagrunnlag. Allerede i første setning bærer det galt av sted. For det var ikke 2122 sovjetiske soldater som ble drept på norsk jord, men litt over 600 – 2122 inkluderer også sårede. Tallene stammer fra den sovjetiske generalstaben, som la dem frem for den norske regjeringen i januar 1945 fordi man overveide å kreve en form for «kompensasjon» fra Norge.

• MAGNE LERØ | Frekt og pinlig uten Putin

Det bør heller ikke glemmes at Sovjetunionen noen år tidligere hadde støttet Hitlers invasjon av Norge, godt beskrevet i Dag Øistein Endsjøs artikkel «Hvor var Sovjet 9. april?». Det er det ingen grunn til å feire. Dessuten oppstod frigjøringen av Øst-Finnmark som en bieffekt av at Sovjetunionen ønsket å skape en sikkerhetsbuffer mot eget territorium.

Ingenting av dette reduserer alle de ofrene som ble gitt av sovjetiske soldater på norsk jord, eller må forhindre oss fra å takke for innsatsen. Men det kan være greit å få det rette perspektivet.

Derimot er det uredelig av Lerø å fortelle at det var «Russland som gjorde jobben». Det er å underslå at de sovjetiske styrkene bestod av soldater fra ulike sovjetrepublikker, herunder mange fra Ukraina. Så skylder vi ikke da også å vise vår takknemlighet overfor Ukraina? Og med dét begynner vi å nærme oss nåtiden i Lerøs mageplask.

Lerø har sikkert rett i at Putin neppe vil gi fra seg Krimhalvøya frivillig. Men det er saken ganske uvedkommende at angivelig 90 prosent av befolkningen på Krim støtter anneksjonen. Det sentrale er at Russland invaderte et fredelig naboland; brøt seg inn i og iscenesatte et klassisk kupp i det lokale parlamentet; avholdt en farse av en folkeavstemning; for deretter å annektere området – alt gjennomført på noen få uker.

Til sammenligning stemte 99,7 prosent av østerrikerne «ja» til Hitlers anschluss i 1938. Få vil i dag hevde at stemmeresultatet er viktig for hva vi bør mene om Hitlers fremgangsmåte. Så hvorfor inviterer da Lerø til at vi skal tenke annerledes om Putins anneksjon av Krim?

Den største feilen i artikkelen er likevel at Lerø åpenbart ikke vet at de tøffeste sanksjonene var et direkte svar på Russland destruktive krigføring i Øst-Ukraina. Det er m.a.o. en fullstendig kortslutning å sette likhetstegn mellom anneksjonen av Krim og sanksjonene, slik Lerø gjør i artikkelen.

Resultatet av Russlands krigføring i Øst-Ukraina har så langt kostet over 10.000 livet, herav flere tusen sivile hvorav flere hundre barn; 1,6 millioner flyktninger; enorme materielle ødeleggelser og nærmest et krakk i den ukrainske økonomien.

I tillegg har vi nedskytingen av passasjerflyet MH17, hvor 298 uskyldige mennesker ble drept. Nederlandsk påtalemyndighet har nylig fortalt at de kan bevise at våpenet som skjøt ned MH17 tilhørte Russlands 53. luftvernbrigade, mens anerkjente Bellingcat har identifisert to russiske generaler som høyst sannsynlig var direkte involvert i nedskytingen. Russiske myndigheter nekter likevel for all skyld, og har i stedet bedrevet et skittent spill og fremlagt manipulerte «beviser» for å kaste skylden på sitt naboland Ukraina.

Den direkte ansvarlige for alt dette er Putin. Likevel raljerer Lerø med vår forsvarsminister som mener Putin må skifte kurs før et besøk kan bli aktuelt. Lerø forstår dermed ikke at nettopp fordi vi er et «lilleputtland» må det anses som viktigere for Norge å følge linjen til våre allierte enn å skulle invitere Putin – i stedet for motsatt, slik Lerø vil ha oss til å tro. Når Lerø attpåtil hevder at befolkningen i Finnmark er tvunget til å opptre overfor Russland som om de var en bitter fiende, har argumentasjonen mistet kontakten med virkeligheten.

Videre viser Lerø til stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (Frp), som sier at «sanksjonene forverrer et normalt naboskap, og de løser ingenting». Verken Lerø eller Strifeldt synes dermed å forstå at sanksjonene langt på vei har lykkes i å stagge Putins appetitt – flere forhold tyder nemlig på at Russland hadde konkrete planer om å ekspandere krigen dypere inn i Ukraina. Og hvem har vel glemt at Putin i 2014 sa til EU-kommisjonens daværende president Jose Manuel Barroso at «Hvis jeg vil, kan jeg ta Kiev på to uker»?

Sanksjonene har også et annet formål. De skal forhindre at Russland fritt kan diktere vilkårene for en fredsavtale, noe som i realiteten ville betydd å tvinge Ukraina til å avgi suverenitet til Russland. Hvordan presumtivt oppegående mennesker kan hevde at sanksjonene ikke løser noe fremstår derfor som en gåte.

Lerø mener å vite at flere medlemmer vil forlange at EU skal forlate sanksjonslinjen i desember. Slike spådommer har vært en gjenganger i flere år blant folk som ønsker at sanksjonene skal oppheves. Men foreløpig har EU klart å samle kreftene, senest nå i sommer. Sanksjonene som gjelder for selve anneksjonen av Krim varer dessuten frem til 23. juni 2019.

Til slutt: Den 17. juli i år ble det avholdt en seremoni i Nederland til minne om ofrene etter MH17. En av dem som entret talerstolen var Peter van der Meer. Der leste han tappert opp navnene til sin Ingrid (43), Sophie (12), Fleur (10) og Bente (7) – hans kone og alle barna hans, som endte sine liv i luftrommet over Putins krig. Men Putin gir blaffen i slikt. Han vil ikke bidra til å få stilt gjerningsmennene til ansvar og gi familiefaren visshet om hva som skjedde. Noen vil kanskje si at det ikke er så merkelig, all den tid Putin må regnes som medskyldig og har en personlig interesse i å skjule gjerningsmennene og sin egen delaktighet.

Da er det tross alt lettere å håpe på at Magne Lerø vil reflektere litt over hvorfor det ikke er så åpenbart at Putin bør inviteres til noen minneseremoni her i Norge.

Bjørn J. Berger er økonom og samfunnsdebattant. Han har skrevet en rekke artikler og kronikker om Russland og Ukraina.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---