Annonse
Illustrasjonsfoto.  Foto: Cowardlion | Dreamstime.com
Synspunkt

Offensiv næringsinnsats i 2019

John-Arne Røttingen er direktør i Norges Forskningsråd, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her!

SYNSPUNKT: Det skjedde i de dager da Nelson Mandela fikk Nobels fredspris, EF ble EU, Rosemarie Køhn ble Norges første kvinnelige biskop og Lov om registrert partnerskap trådte i kraft. Forskningsrådet ble født i 1993, og nå markerer vi at vi er 25 år.

Enklere og mer strategisk

Før vi ble Norges (eneste) forskningsråd var det fem forskningsråd i Norge. Regjeringen varslet alt på slutten av åttitallet at landskapet var «uryddig og til dels uoversiktlig». Det var for mange styringsorganer. Noen områder falt utenfor, mens det på andre områder var konkurranse og overlapping mellom forskningsrådene.

Etter en lang prosess på starten av nittitallet ble det bestemt att fem forskningsråd skulle bli ett. Dette ene rådet skulle bli enklere, mer helhetlig og mer strategisk.

Vi synes vi har mye å feire. Aldri har vi investert mer i forskning, aldri har norsk næringsliv selv investert mer i forskning, aldri har forskning vært viktigere for samfunnet og politikkutviklingen. Vi har støttet nobelprisvinnere, bygget fagmiljøer og ekspertise på områder som er viktige for Norge, og norske forskere gjør det stadig bedre internasjonalt.

Jakter forbedringer

Jubileet markerer vi samtidig med at næringsministeren har annonsert en ny gjennomgang – denne gangen av de offentlige organisasjonene som har ansvar for de næringsrettede virkemidlene. Problemforståelsen til Røe Isaksen ligner på den som var forut for sammenslåingen av forskningsrådene i 1993. Han er på jakt etter hvordan vi kan forenkle, skape bedre sammenheng og helhet, slik at vi utnytter statlige midler bedre.

Det offentlige Norge bruker over én prosent av BNP på forskning, og investeringene fra næringslivet er på samme nivå

Dette er noe vi jobber kontinuerlig med sammen med Innovasjon Norge, SIVA, regionene og ulike såkalte virkemiddelaktører, og arbeidet får enda mer kraft i 2019. Da skal konsulenter på vegne av regjeringen gjennomgå et stort og sammensatt landskap på jakt etter bedre løsninger. Vi vil alle bidra med et godt kunnskapsgrunnlag.

I 2019 vil regjeringen investere 37,1 milliarder i forskning og utvikling, 10,2 gjennom Forskningsrådet. Vi lager nasjonale konkurranser for å kunne investere i de beste prosjektene, og gjennom det styrke konkurransekraften til norsk næringsliv. Vi lar internasjonale fageksperter vurdere kvaliteten på søknadene. I tillegg godkjenner vi søknader for 4,5 milliarder til bedrifter gjennom Skattefunn.

For lite handlingsrom

Siden sammenslåingen i 1993 har Forskningsrådet vært evaluert to ganger. I tillegg ble det gjennomført en områdegjennomgang av Forskningsrådet i 2017, og OECD leverte sin vurdering av det norske forsknings- og innovasjonssystemet i 2017.

Den første evalueringen fra 2001 var nokså kritisk.  Organiseringen internt i Forskningsrådet videreførte langt på vei den tidligere inndelingen i flere forskningsråd. Eksternt var rådet overstyrt, med finansiering og styringssignaler fra 16 ulike departementer. Dette kombinert med begrensede «strategiske» ressurser gjorde at Forskningsrådet hadde lite rom til å være pådriver for endringer. Dette bidro til at Forskningsrådet ble restrukturert til å arbeide på tvers av fag og sektorer og mer målrettet med både fremragende forskning, å løse samfunnsutfordringer og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser.

Positiv evaluering

Den andre evalueringen fra 2011 var vesentlig mer positiv til Forskningsrådets og forskningssystemets evne til å løse sine oppgaver. Det ble understreket at Forskningsrådet bør ha strategiske ressurser og handlingsrom til å utvikle forsknings- og innovasjonssystemet og finansiere nye satsinger på eget initiativ og dermed være i forkant av samfunnets og politikernes behov og forventninger. Forskningsrådets arbeid for å fremme internasjonalisering ble omtalt som en suksess, og er siden forsterket. Det tar tid å gjøre endringer, men nå hadde vi fått til mye riktig.

Effektivisering

Områdegjennomgangen i 2017 skulle anbefale tiltak som bedrer effektiviteten i bevilgningssystemet. Som følge av gjennomgangen er vi i ferd med å forenkle for våre søkere og internt. Vi har kuttet kraftig i virksomhetsbudsjettet vårt - 13 prosent på tre år - vi kutter ned på antall styrer og vi digitaliserer. Dessuten etablere vi overordnet styring av tildelingene våre slik at vi skal få til enda mer helhetlige prioriteringer og sikre at de beste prosjektene får finansiering på tvers av budsjettformål.  

Bygge på styrkene

Vi som jobber med næringslivet er vant til å samarbeide for å gjøre det lettere for de vi betjener. For eksempel samarbeider Forskningsrådet med Innovasjon Norge og Enova om å styrke norsk næringslivs muligheter til verdiskapning i et raskt voksende globalt marked for lavutslippsløsninger og fornybar energi. Sammen med SIVA og Innovasjon Norge bidrar vi til å støtte næringsklynger, testsentre og innovasjonsmiljøer. Men det er mer å gå på. Hvem gjør hva, og hvordan gjøre det bedre? Hvordan kan vi forenkle mer for bedriftene?  Hvordan kan vi best styrke bedriftene i hele landet, og? hvordan kan vi bidra til mer samarbeid mellom forskningsinstitusjonene, arbeidsliv og næringsliv? Hvordan kan vi best bidra til målrettede industrielle satsinger – for Norge og for verden?  

De siste årene har vi nådd flere viktige milepæler. Det offentlige Norge bruker over én prosent av BNP på forskning, og investeringene fra næringslivet er på samme nivå. Målrettet mobilisering gjør at vi nå henter hjem over to prosent av finansieringen fra EUs forskningsprogram. Med like målrettet innsats bør det å få næringslivet til å investere to prosent av BNP i forskning og utvikling være innen rekkevidde. Gjennom å mobilisere til mer forskningsbasert innovasjon får vi nye og flere arbeidsplasser, økt verdiskapning og styrket konkurransekraft for norsk næringsliv.

Ønskene for tjenestene vi tilbyr næringslivet ligner på ønskene for julegavene vi helst kjøper: Vi vil ha høy kvalitet. Vi ønsker mye for pengene. At det går raskt å få unnagjort transaksjonene og at alle parter blir fornøyde. Riktig god jul og et spennende nytt år!

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse