På den andre siden av målstreken…

Dagens Perspektiv skrev nylig om ukultur og etiske overtramp blant ledere, blant annet Petter Northug. Tore Øvrebø er toppidrettssjef i Olympiatoppen kommenterer temaet i dette innlegget.

SYNSPUNKT:«Ja, vi elsker» skal aldri mer spilles til ære for deg. Du reiser hjem fra ditt aller siste mesterskap. Det blir ingen flere treningssamlinger med gjengen. Blitz-lampene er slukket, og neste gang mediene ringer, er det for å spørre om du vil delta i avisspalten «Hva gjør du nå?» eller i «Mesternes mester». Idrettskarrieren er ubønnhørlig over, så hva nå?

Det store spørsmålet er naturligvis: Er du forberedt på den nye tilværelsen, klar for å møte fremtiden?

Den siste tiden har mediene vært opptatt av hvordan toppidrettsutøvere håndterer livet etter at karrieren er slutt, og vi i Olympiatoppen og andre aktører, som Idrettens Karrieresenter, har formidlet hvordan vi jobber med dette.

To spørsmål går igjen: Hvem har ansvaret når en tidligere toppidrettsutøver sliter med å håndtere hverdagslivet, og hva gjør dere for å hjelpe dem som slutter?

Olympiatoppen bidrar på flere områder, men ansvaret bør deles. Er den tidligere utøveren en arbeidstaker i bedriften hun jobber i, en samfunnsborger på lik linje med alle andre i landet, eller først og fremst en tidligere toppidrettsutøver? Er det Olympiatoppen, særforbundene, arbeidsplassen, samfunnet, familien eller fastlegen som har ansvaret? Hva med utøveren selv?

Alle tidligere toppidrettsutøvere har tilhørt et særforbund. Det er der de har vært på landslag, der de har hatt markedsavtaler og har utøverkontrakter. Landslagene samarbeider så med Olympiatoppen for å nå felles mål for norsk toppidrett. I samspill med landslagene og utøverne har Olympiatoppen som arbeidsfilosofi å se og utvikle hele mennesket, i det ligger et menneskesyn om å bry oss om hverandre, og anerkjenne at det finnes et liv utenom idretten, både underveis og etter idrettskarrieren. Olympiatoppen har et ansvar for å utfordre og støtte særforbundene til å ta disse problemstillingene på alvor. Her er vi ikke i mål.

"Hvordan har du det?"

Én av Olympiatoppens tre kjerneoppgaver i landslagsmodellen, er å jobbe med relasjoner i lagene. Dette handler om, foruten å skape gode utviklingsmiljøer, hvordan vi har det sammen, og hvordan vi behandler og tar vare på hverandre som mennesker. Altså, verdi- og lagarbeid i praksis. Landslaget skal være det beste stedet for utvikling og det beste miljøet for å ta vare på menneskene. Dette ble av internasjonale medier trukket fram som et suksesskriterium under OL i PyeongChang. I en slik kultur spør vi hverandre «Hvordan har du det?», og vi mener det når vi spør.

Når Olympiatoppen er opptatt av helheten for toppidrettsutøverne, så innebærer det blant annet at vi anerkjenner at utøvere bør ha flere identiteter som preger eller definerer dem som mennesker. Hvis hele identiteten er knyttet til å være idrettsutøver, risikerer man et enormt tomrom når karrieren er over, og utøveridentiteten ikke lenger er bærende.

Det er mange typer identiteter som, utenom utøverrollen, kan prege en toppidrettsutøver gjennom og etter karrieren. Det kan for eksempel være rollen som familiemann, kjæreste, venn, student, forretningskvinne, trener, TV-ekspert eller en hvilken som helst fagutdannelse, eller yrke. Hvis alle eggene ligger i utøverkurven den dagen karrieren er slutt, kan selvbildet få en knekk, og veien videre oppleves vanskelig. Det er i dette perspektivet Olympiatoppen jobber med utøverne både innen karriererådgivning og idrettspsykologi.

Alle utøvere i Olympiatoppen-systemet har tilgang til karriererådgivning underveis i, og etter at karrieren er slutt. Slik veiledning benyttes av et betydelig antall norske toppidrettsutøvere, og kan enten ha fokus på tilpasset utdanning eller en fleksibel trainee-ordning i en bedrift, eller det kan være rådgivning på tampen av idrettskarrieren, for å stake ut kursen videre, identifisere utøverens kompetanse, erfaring, ønsker og forventninger til livet etter at hun har lagt opp. For noen oppleves det perfekt å kombinere utdanning/jobb og toppidrettssatsing, for andre er det aktuelt i perioder, mens det er helt uaktuelt for enkelte.

Olympiatoppen har avtaler om tilpasset undervisning for toppidrettsutøvere med nærmere 20 universiteter og høyskoler, og arbeidet starter allerede på toppidrettsgymnasene.

Olympiatoppen mener ikke at alle utøvere nødvendigvis skal ta en utdannelse mens de er aktive, men vi vil bevisstgjøre dem om mulighetene, og bidra til å hjelpe utøverne i overgangen til et nytt liv, uavhengig om de har utdannelse eller ikke. I dette arbeidet har Olympiatoppen inngått et samarbeid med Forsvarets høgskole og Forsvarets veterantjeneste om et overgangsprogram, «Neste steg», for toppidrettsutøvere og elitesoldater. Disse gruppene innehar en unik kompetanse, som ikke kan dokumenteres med en formell utdanning.

Hensikten med programmet er at deltakerne skal bli bevisst sin egen overførbare kompetanse fra toppidretten eller Forsvaret, samt hvordan man kan kommunisere og formidle denne erfaringen på best mulig måte. I tillegg gir «Neste Steg» faglig påfyll i næringslivsrelaterte temaer. 12 norske toppidrettsutøvere får anledning til å følge dette programmet i høst.

Når karrieren er over

Selv om det varierer i hvilken grad utøvere ønsker å ta utdannelse eller oppsøke jobberfaring underveis i karrieren, så er én ting sikkert: En dag er karrieren over, og da begynner et nytt liv, uansett. Utøvere som har tjent gode penger gjennom karrieren, opplever nok en økonomisk trygghet når de legger opp, men også de skal skape en ny plattform for livet videre. Olympiatoppens erfaring er at toppidrettsutøvere i idretter hvor det er beskjedne muligheter for økonomisk gevinst, som det er suverent flest av, er de som er mest opptatt av å oppsøke karriererådgivning og ta studier underveis i karrieren.

Noe av filosofien i Olympiatoppens arbeid, er sammen med ledelsen i landslagene, å følge toppidrettsutøverne gjennom hele utøverløpet, også inn i den nye livsfasen når karrieren er slutt. I den overgangsfasen er det mange endringer, og Olympiatoppen er opptatt av å støtte utøvere med forskjellig typer kompetanse utfra den enkeltes behov.

Selv om Olympiatoppen og andre har tilbud og muligheter, så går det likevel galt for noen. Vi vet ikke nok om hvorfor.

Idrettspsykolog Tom Henning Øvrebø, som er knyttet til Olympiatoppen og NIH, har nylig initiert et forskningsprosjekt som etter hvert vil involvere utøvere som har avsluttet karrieren, og Olympiatoppen ser fram til å få mer kunnskap om disse spørsmålene.

Inntil vi får mer innsikt i disse utfordringene, vil Olympiatoppen sammen med idrettene, med utgangspunkt i landslagsmodellen, gjøre det vi kan for at utøverne både underveis i toppidrettskarrieren og etterpå, får gode råd og veiledning som kan bidra til å hjelpe dem i overgangen til livet etter at utøverne har passert målstreken for siste gang. Det betyr også at vi vil fortsette å spørre: Hvordan har du det, egentlig?

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---