Tillitsbasert ledelse i politiet

Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder Norges Politilederlag Møre og Romsdal

SYNSPUNKT. Politimeldingen - et politi for fremtiden fordrer en økt bevissthet rundt ledelse i politiet. Nyere ledelsesforskning vekter tillitsbasert ledelse fremfor New Public Management som ledelsesidealet i offentlig sektor. Sverige og Danmark har alt gjennomført en tillitsreform. Er tiden inne for et paradigmeskifte i norsk politi der tillitsbasert ledelse erstatter dagens styringsmodell?

Utviklingen vi har hatt i norsk offentlig sektor, har hittil handlet om forenkling av system. Nyere ledelsesforskning tar det hele et hakk lenger. Forskningen støtter at offentlig styring baseres på tillit, og at man toner ned kontrolldimensjonen (Kuvaas 2017, Yuhan 2000).

Politimeldingen 2020 trekker frem at det bør gis økt handlingsrom lokalt i politidistriktene, gis bedre tilpasning av politiet til kjerneoppgaver, reduksjon i oppgaveportefølje og mindre rapporteringskrav. Disse fire aspektene representerer sentrale trekk innen tillitsbasert ledelse. Men dokumentet fremstår uklart når det gjelder styring og ledelse i norsk politi, selv om styringsdimensjonen blir vektet. Tidvis taler politimeldingen med to tunger, og dette skaper usikkerhet innad i politiet.

Det å opprettholde dagens detaljerte målkrav og resultatkrav i politiet kan føre til at det egentlige formålet med politimeldingen perverteres, det skjer unødig rapportering, måltall oppleves som meningsløse, det blir demotiverende, og mistillit kan oppstå. BI-forsker Bård Kuvaas (2017) vekter tillitsdimensjonen og sier at ledere og ansatte i offentlig sektor bør forstå formålet med de politiske retningslinjene og prioriteringene. Deretter må man ta sjansen på motivasjonen til lederne og ansatte, og ha tiltro til at de de gjør en best mulig jobb.

Tillitsreform alt gjennomført hos våre naboer

I Sverige og Danmark har man gjennomført en tillitsreform i offentlig sektor. I Sverige har 30 forskere undersøkt hvordan man kan lede offentlige virksomhet bedre. Dette har resulterte i et paradigmeskifte.

Svenske myndigheter har gått bort fra New Public Management og endret til tillitsbasert styring i forvaltningen. Justisminister Mæland bekreftet nylig at man i Norge ikke har noen tanker om å basere offentlig forvaltning på tillit, men hun forstår at politilederne står i et skjæringspunkt mellom kontroll og tillit, og at det er vanskelig å vite hvor grensene trekkes.

Tillitsbasert ledelse tar sikte på å utvikle statlig styring ved å balansere behovet for kontroll og tillit, og hvor man i større grad stoler på de ansattes kunnskap og erfaring. Reformen er et ledd fra svenske myndigheter i å skape mer effektive offentlige virksomheter, noe som igjen skal føre til bedre tjenester for publikum.

Skap tillit i balansert mål- og resultatstyring

Tillitsbasert ledelse tar sikte på balansert mål- og resultatstyring. Dette prinsippet trekkes frem i politimeldingen som overordnet prinsipp for styring. Tillitsbasert ledelse er helhetsorientert, handler om medarbeiderinvolvering og innehar et positivt menneskesyn på ansatte i politiet som kreative, dyktige, ansvarlige og løsningsorienterte.

Det fordrer et ledelsesapparat som genuint er opptatt av de ansatte som etatens viktigste ressurs. Metoden gir økt mulighet for ressursallokering internt og legger vekt på å løse kjerneoppgavene. En slik ledelse gir en endring fra aktivitetsstyring til resultatstyring, den reduserer detaljstyringen, setter søkelyset på åpenhet, samhandlingsrutiner, medarbeiderinvolvering og gode beslutningsgrunnlag. Å styre etter tillitsdimensjonen er godt egnet for komplekse organisasjoner, en får redusert effekt av silotankegang og den innehar «bottom-Up»-perspektiv hvor utvikling skjer gradvis nedenfra.

Tillitsbasert ledelse viser seg å være utfordrende med tanke på langsiktighet i styring, og at overordnet myndighet tidvis sliter med utøvelse av rollen på det strategiske nivået. Likevel så bør det gjennom tillitsdimensjonen dannes flere arenaer for refleksjon omkring styringsdialogen, danne forståelse knyttet til prioriteringer, bidra til å operasjonalisere resultatavtalen og at man etablerer en økt forståelse for overordnede målsettinger. Resultatorienteringen gjør at arbeidsgiver i større grad kan ressursallokere for å løse de overordnede føringene mer effektivt, noe flere ansatte vil finne betenkelig ettersom man lettere kan bli flyttet på.

Tillit politisk

Tillitsbasert ledelse er avhengig av et tett samarbeid mellom politiets fremste ledere og de politiske myndigheter. Politikerne våre bør ha tiltro til at norsk politi evner å skape gode resultater i tråd med deres forventninger. Fra politisk side er det ønskelig at det tas et større helhetsblikk for kompleksiteten i politiet, og at det blir tydeligere hva vi skal levere på. Med andre ord mindre detaljstyring av oppgaver som binder opp unødige ressurser, og en bedre bevisstgjøring på hva politiet innrapporterer.

Stortinget bør, i en samlet ny nordisk modell for ledelse i offentlig sektor, etablere tillitsdimensjonen på det strategiske nivået hvor premissene for polititjenesten dannes. Det vil si etterspørre innholdet i resultatavtalene, stille relevante spørsmål omkring samfunnsoppdraget og unngå spørsmål om enkelthendelser, koding av saker eller omstendigheter som angår en liten del av polititjenesten.

Politiet på sin side bør ha forståelse for at politiske myndigheter har forventninger til tjenesteutøvelsen, at de folkevalgte følger opp ulike forhold og etterspør dokumentasjon. Det er viktig at politiske myndigheter innehar et kritisk blikk på politiets arbeid. Dette er en nødvendighet for demokratiet, rettssikkerheten og stabiliteten i samfunnet.

Debatten omkring mer tillit i offentlig forvaltning vil ikke avta i årene fremover. Politiet ønsker å bidra aktivt med synspunkter omkring ledelse og styring fordi det gagner publikum. Norsk polititjeneste står ved et veiskille. Skal detaljerte krav fra politiske myndigheter fortsatt danne premissene for god polititjeneste, eller kan det gis rom for at de som jobber tettest på befolkningen, gis mulighet til å påvirke beslutninger som tas sentralt.

Kilder:

Yuhan, Ronald C. (2000): Changing the paradigm «Trust and It's Role in Public Sector Organizations». Florida: Atlantic University.

Kuvaas, Bård (2017): Tillitsbasert ledelse virker. Oslo: BI publikasjoner.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,

skriv til

synspunkt@dagensperspektiv.no.

Les alle innlegg her.