– Vil havne bak i køen

Stadig færre skoleungdommer har erfaring fra arbeidslivet i form av deltids- eller sommerjobb, viser en fersk analyse utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Analysen, som er basert på inntektsstatistikken til alle tenåringer fra 15 til 17 år i årene mellom 1993 og 2015, viser at antall ungdommer med egen inntekt har sunket drastisk siden slutten av 1990-tallet. I 1998 var 72,2 prosent av jenter på 17 år registrert med en arbeidsinntekt, mot 55,9 prosent i 2015. Tilsvarende tall for gutter på 17 var i 1998 på 75 prosent, mens andelen hadde sunket til 48,5 prosent i 2015.

Direktør ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Arild Steen, mener mangelfull arbeidserfaring i ungdomstiden kan få konsekvenser når ungdommene skal søke jobb senere i livet:

– En ungdom uten arbeidserfaring vil stå lenger bak i køen etter endt utdanning. All erfaring er bedre enn ingen erfaring. En arbeidsgiver vil undre seg overa at en 25 åring ikke kan dokumentere noen arbeidserfaring, sier Steen.

Han sier fallet i antallet unge under 18 år med egen inntekt kan skyldes økte kompetansekrav i arbeidslivet og mer arbeidsinnvandring, kombinert med at færre ansatte deltids og sesongarbeidere under finanskrisen i 2008:

– Finanskrisen kan ha vært en utløsende faktor. Men i årene 2010-2015 vil jeg tro det er andre grunner til at andelen unge med registrert inntekt har gått ned. Det er flere og flere jobber som er stengt for ungdom under 18 år. Mange jobber i eksempelvis servicesektoren krever håndtering av penger og andre ting som en arbeidsgiver kanskje foretrekker at en eldre person gjør. Med flere søkere over 18 år til disse jobbene utkonkurreres de yngre søkerne, sier Steen.

De siste årene har det vært en stor arbeidsinnvandring til Norge, blant annet fra Sverige og de nye EU-landene i Øst-Europa. I 2015 var det registrert 70.000 svensker med jobb i Norge. Når andelen svensk ungdom stiger med 1 prosentpoeng, faller andelen av norsk ungdom som er i jobb med et halvt prosentpoeng, ifølge undersøkelsen «Fortrenges norsk ungdom i arbeidsmarkedet?» utarbeidet av Frischsenteret på Universitetet i Oslo. Steen ser også arbeidsinnvandringen som en grunn til at ungdommer under 18 år stiller svakere på jobbmarkedet:

– Arbeidsinnvandring har økt tilbudet av arbeidskraft i jobber med lave kompetansekrav, mener Steen.

Merker frustrasjonen

I analysen har SSB tatt for seg yrkesinntektene til alle unge i alderen 15–17 år bosatt i Norge, som i 2015 omfattet 190 000 personer. Det er bare de yrkesinntektene som er registrert på de unges selvangivelser som inngår i statistikken. Dermed kan antall ungdom i denne aldersgruppen som reelt sett utfører småjobber, for eksempel i løpet av sommerferien, være høyere enn SSB anslår.

Laila Erdal Aagesen er leder i organisasjonen Jobbinfo, som blant annet jobber med å hjelpe unge mennesker som søker jobb. Hun forteller at organisasjonen ikke har merket noen endring i antallet ungdommer som oppsøker dem for å få hjelp til jobbsøking, men forteller at mange av ungdommene som oppsøker UngInfo ikke er klar over hvor omfattende og krevende en jobbsøkerprosess kan være:

– Vi har mange frustrerte ungdommer innom som ikke har sett for seg hvor omfattende det er å søke jobber. Vi pleier å råde ungdommene til å fokusere mer på motivasjon og guts enn på erfaring når de søker jobber. Dessuten er det ofte lettere å bruke nettverk, eller gå innom en butikk man kjenner til og høre om de trenger ekstra hjelp. Så snart en jobb er utlyst, er det plutselig flere hundre søkere til jobben, sier Erdal Aagesen.

Hver måned har senteret i gjennomsnitt 66 personlige jobbveiledninger. I tillegg kommer jobbrelaterte spørsmål senteret får på mail og ved stand og skolebesøk. Erdal Aagesen tror ikke det er manglende motivasjon eller latskap som gjør at færre tenåringer kommer ut i jobb, men trekker heller fram flere jobbsøkere og økt arbeidsinnvandring som grunner til ungdomsledigheten:

– Vi merker at det er mange flere om jobbene, noe som gjør det vanskeligere for de yngste å nå opp i søkerbunken. De jobbene som før kunne være en førstejobb for tenåringer, går oftere til eldre søkere. Når flere søker er det mer attraktivt for en arbeidsgiver å ansette en som er eldre, med litt mer erfaring, sier Erdal Aagesen.

Færrest med innvandrerbakgrunn

Ifølge SSB er det en markant forskjell når det kommer til andelen unge med og uten innvandrerbakgrunn når det kommer til yrkesinntekt. Bare halvparten så mange unge med innvandrerbakgrunn hadde egne yrkesinntekter i 2015 sammenlignet med unge uten innvandrerbakgrunn.

Blant unge mellom 15 og 17 år som selv hadde innvandret til Norge, var bare 20 prosent registrert med yrkesinntekt i 2015, mens andelen norskfødte med innvandrerforeldre var 21 prosent. Til sammenligning hadde nær 40 prosent av unge uten innvandrerbakgrunn yrkesinntekter i 2015:

– Mange ungdommer med innvandrerbakgrunn, særlig enslig mindreårige asylsøkere, er veldig motivert for å jobbe. De står veldig på for å få jobb. Vi opplever dessverre at det er vanskeligere for denne gruppen å få jobb. Det kan være mange grunner til dette, en av dem kan være at mange jobber stiller høye krav til norskkunnskaper, avslutter Erdal Aagesen.