Kvinnelige ledere tar teten i kulturlivet

Kultur er en av få sektorer hvor antall kvinner i toppsjiktet er på linje med menn – minst.

Dagens Perspektiv har kartlagt kunstnerisk og administrativ toppledelse i 60 sentrale kulturinstitusjoner her i landet. Resultatet er svært positivt, sett med likestillingsøyne:

I vårt utvalg på 60 kulturinstitusjoner (se faktaboks) finner vi:

• Kvinner i flertall: 47 kvinner og 39 menn i administrativ og kunstnerisk toppledelse
• Flere styreledere er kvinner: 15 kvinner og 13 menn er styreleder i 28 av institusjonene (ikke alle har egen styreleder)
• Flest kvinnelige direktører: Ser vi kun på direktør/administrativ toppleder er det 25 kvinner og 20 menn
• Gutta med knapp kunstnerisk seier: Når det gjelder kunstnerisk ledelse, finner vi flest menn – 26 menn og 21 kvinner (ikke alle institusjonene har utøvende kunstnerisk virksomhet)
  

Dagens Perspektiv har kartlagt ledelsen ved alle medlemmene av Spekterforeningen Norsk teater og orkesterforening, de største museene og de nasjonale eksportfremmende virkemiddelapparatet, samt Kulturrådet. De 60 institusjonene er blant de største og mest toneangivende i landet, og selv om det kun er en brøkdel av alle norske kulturinstitusjoner, viser vår gjennomgang at eliteserien i norsk kultur er svært likestilt, sammenlignet med andre sektorer.

I næringslivet er ligger andelen kvinnelige toppledere på rundt 20 prosent, viser det siste Topplederbarometeret fra CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Dårligst kjønnsbalanse er innen IKT (12 prosent kvinner) og olje & gass (16 prosent). Best kjønnsbalanse er det innen helsesektoren, der 39 prosent av topplederne er kvinner, viser Core-barometeret fra februar 2017.

LES MER:

• Kvinnelige ledere: … men det er menn som viser fram kunst

Kvinnene tar grep

I vårt utvalg er det altså en knapp overvekt av kvinnelige ledere. Og ser vi på de aller tyngste kulturinstitusjonene, har kvinnene virkelig styring:

Ved Nationaltheatret er det kvinnelig teatersjef (Hanne Tømta), kvinnelig direktør (Marta Færevaag Hjelle) og kvinnelig styreleder (Anne Enger).

Også ved Den Nasjonale Scene i Bergen er det et kvinnelig trekløver som innehar de tre viktigste lederposisjonene – teatersjef Agnethe Haaland, direktør Bente Hartvedt Ringstad, og styreleder Siren Sundland.

Ved Den Norske Opera og Ballett og Nasjonalmuseet er det også overvekt av kvinner i sjefsstolene.

Ved Operaen skal skotske Annilese Miskimmon overta i august og ved Nasjonalmuseet kommer danske Karin Hindsbo i juni. Hun kommer for øvrig rett fra toppsjefstillingen ved Bergens største kunstsamling – KODE.

Ved Operaen er det også kvinnelig ballettsjef (Ingrid Lorentzen) og kvinnelig styreleder (Anne Carine Tanum).

Sitter på pengesekken

Det området der kvinnene virkelig har overtaket er i virkemiddelapparatet – særlig det eksportrettede. De som skal selge norsk kultur til utlandet er alle kvinner: Både DOGA (arkitektur og design), OCA (samtidskunst), Music Norway, Norwegian Crafts (kunsthåndverk), NORLA (litteratur) og Danse og teatersentrum ledes av kvinner.

Også Kulturrådet – som jo står for de største bevilgningene til utøvende kunstnere – ledes av en kvinne – Kristin Danielsen.

Av de tre fondene under Kulturrådet som sitter på pengesekken, ledes to av dem – Norsk kulturfond og Statens kunstnerstipend av kvinner, mens det siste – Fond for lyd og bilde – ledes av en mann.

Kulturtanken – som koordinerer blant annet arbeidet med Den kulturelle skolesekken, har også en kvinne som sjef (Lin Marie Holvik).

Menn på museum

Bortsett fra Nasjonalmusee og Henie Onstad kunsenter på Høvikoddent, har menn grepet om de viktigste museene. Lederne for de fleste store museene er menn, mens vi kun finner tre kvinnelige sjefer i vårt utvalg, og to av dem er samme dama – Karin Hindsbo, som går fra KODE til Nasjonalmuseet. I tillegg er direktøren ved Henie Onstad kunsenter kvinne – Tone Hansen. Hun leder for øverig også Norsk kulturfond – en stor «pengesekk» under Kulturrådet. Også musikken er menns domene kan det se ut som. Særlig når det kommer til kunstnerisk ledelse og selveste dirigentrollen. Det er dog en del damer på toppen også her – blant annet i Operaen – men sjefdirigentene er menn. Eneste unntaket vi fant her er ved Trondheim symfoniorkester, der Han-Na Chang er sjefdirigent.

Det totale bildet er at det er flest damer blant direktørene, mens den kunstneriske toppledelsen har en knapp overvekt av menn.

Men alt i alt – når det kommer til kunstnerisk leder, direktør og styreleder – er kvinnene i flertall når det kommer til kjønn og toppledelse i de 60 kulturinstitusjonene Dagens Perspektiv har sett på: 62 damer og 52 menn.

Interessant, men ikke overraskende

– At kvinneandelen er høy blant ledere i kulturlivet, er ikke overraskende fra mitt perspektiv, sier forsker og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, Mari Teigen. Hun viser til den store Lederskapsundersøkelsen fra 2015, som viser at kultursektoren er den sektoren med best kjønnsbalanse i lederstillinger sammen med politikken.

– I 2015 viste det seg at det innen det noe videre begrepet «kultureliten» var rundt 40 prosent kvinnelige ledere. Men at det er et flertall kvinner i deres utvalg er interessant. Det kan si noe om utviklingen, mener Mari Teigen. Og dersom det har seg slik at antallet kvinnelige ledere i kultursektoren faktisk er økende, så tyder det på en annen utvikling enn i for eksempel næringslivet.

I næringslivet har andelen kvinnelige ledere har stått omtrent på stedet hvil i mange år. Ifølge det tidligere omtalte Topplederbarometeret ligger andelen kvinnelige ledere i næringslivet stabilt på ca. 20 prosent. I Lederskapsundersøkelsen, som Teigen også referer til, scorer kvinnene enda lavere – kun 12 prosent. Men der telles antall ledere på en litt annen måte. Uansett – mens næringslivets skjeve kjønnsbalanse synes vanskelig å rikke, er det bevegelse på kulturfronten.

Ligner akademia?

– Næringslivet har en vedvarende skjev kjønnsbalanse. Kultursektoren kan muligens sammenlignes med akademia. Der har andelen kvinnelige administrative ledere økt de seneste årene, mens de vitenskapelige lederstillingene fortsatt er menns domene, sier Teigen.

Dagens Perspektivs gjennomgang viser at det særlig er i administrative lederroller kvinner er i flertall i kultursektoren.

– Kanskje er det ulike veier til topps for administrative ledere? Kanskje er det mindre viktig å være direktør enn kunstnerisk leder?

– Det er vel stadig slik i akademia at det gir høyere status å være professor enn direktør. Slike spørsmål hadde det vært interessant å finne svar på fra et likestillingsperspektiv, mener Teigen.

– For eksempel tror jeg nok de formelle lederstillingene i kulturlivet, som teatersjef og operasjef, ikke ses på som «mindre viktige». Det er nyanser her sammenlignet med andre sektorer, mener likestillingsforskeren.

For eksempel er det interessant at kvinnene sitter nær pengene, både som ledere av de største institusjonene og som ledere av eksportrettede virksomheter og ikke minst bevilgende virksomheter, ifølge Teigen.

– Et annet interessant spørsmål er om kvinnene er administratorer mens menn er de utøvende kunstnerne. I filmbransjen har det jo debattene gått om at det er flest menn som slipper til i registolen.

– Men det er helt klart at kultur er blant de sektorene i samfunnet der kjønnsbalansen i ledersjiktet er best fordelt, sier Mari Tegien.