Annonse
Arbeidsliv
Etterlyser krafttak for seniorer
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er bekymret over tegn til at det er tøffere tider for eldre arbeidstakere. Å fjerne den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven kan imidlertid gjøre vondt verre, mener hun.
Annonse
Flere undersøkelser tyder på at det er tøffere tider for eldre i arbeidslivet, fortalte Velferd i går.
Ifølge Helsepolitisk barometer 2018 mener folk det har skjedd en klar negativ endring i arbeidsgiveres syn på eldre arbeidstakere. Og Seniorpolitisk barometer viser at flere enn før personlig har opplevd å bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av høy alder.
– Disse undersøkelsene stemmer med vårt inntrykk, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til Velferd.
«Det er lett å argumentere seg rundt diskrimineringsvernet.»
Vanskelig å dokumentere aldersdiskriminering
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har behandlet en del saker om aldersdiskriminering. Det har blant annet dreid seg om arbeidssøkere som mener de har blitt forbigått ved ansettelser på grunn av alderen.
– Men det er sjelden vi har fått stadfestet at det har skjedd regelbrudd. Det er vanskelig å overprøve arbeidsgiveres begrunnelse, og det er lett å argumentere seg rundt diskrimineringsvernet, sier Bjurstrøm.
– Det er masse kunnskap og dokumentasjon på at eldre arbeidstakere er god arbeidskraft. Likevel velger mange arbeidsgivere yngre mennesker, konstaterer hun.
LDO behandler for øvrig ikke lenger klager på diskriminering fra enkeltpersoner. Fra nyttår er behandling av slike saker overtatt av Diskrimineringsnemnda.
Aldersgrense er en avsporing
Høyres landsmøte gikk nylig inn for å fjerne den øvre aldersgrensen på 72 år. Det er en avsporing i kampen for å få folk til å stå lenger i arbeid, mener Bjurstrøm, som tidligere har vært i arbeidsminister.
– Å diskutere oppheving av aldersgrensen er feil fokus. Hovedproblemet er å få folk i 60-årene til å stå i jobb, sier hun.
Bjurstrøm mener fjerning av aldersgrensen kan gjøre det vanskeligere, ikke lettere, for eldre arbeidstakere. Det kan gjøre arbeidsgivere mer skeptiske til å ansette eldre, og dermed gjøre det vanskeligere for seniorer å få seg jobb, advarer hun.
Annonse
Kritisk til sluttpakker
Tidligere leder i Statens seniorråd, Wenche Frogn Sellæg, gikk på Velferd.no i går ut mot arbeidsgivere som nedbemanner gjennom sluttpakker til eldre arbeidstakere.
Bjurstrøm slutter seg til denne kritikken. Hun mener slike sluttpakker er et langt større problem enn at man har en øvre aldersgrense.
– Det er ikke slik at det å ha en øvre aldersgrense er et signal om at eldre arbeidstakere ikke er ønsket. Derimot sender tilbud om sluttpakker til 60-åringer et slikt signal, fastslår Bjurstrøm. Hun forteller at hun tidligere blant annet har kritisert NHO og Aftenposten for slike sluttpakker.
«Det er uheldig at man setter yngre og eldre arbeidstakere opp mot hverandre.»
Om sluttpakker til 60-åringer er et brudd på forbudet mot aldersdiskriminering avhenger av hvordan de er utformet, ifølge Bjurstrøm. Hun påpeker imidlertid at det kan ligge et element av tvang i slike tilbud.
– Jeg tror mange opplever dette som noe de er nødt til å akseptere. Og det er uheldig at man setter yngre og eldre arbeidstakere opp mot hverandre.
Les også: Nordea får kritikk for sluttpakker til seniorer
– Sats på kompetanseheving
Den tidligere arbeidsministeren etterlyser en mer kraftfull innsats fra regjeringens side for å holde på eldre arbeidstakere.
– Det snakkes mye om at velferdssamfunnet er avhengig av at folk står lenger i jobb. Men det lyder litt hult når vi vet hvor vanskelig det kan være for folk over 50 å få seg jobb. Det er det ikke nok å snakke om at folk skal jobbe etter at de er 72 år.
–Kompetanse. Kompetanse. Kompetanse. Det er Bjurstrøms svar på spørsmål om hva som kan gjøres for å sikre at eldre arbeidstakere står lenger i jobb.
– Noe av det viktigste staten kan gjøre er å styrke innsatsen for kompetanseheving, sier hun til Velferd. Hun sparker samtidig ballen over til arbeidsgiverne.
– Det er viktig at bedrifter har godt planlagte kompetanseløp for alle ansatte. Man må forvente at de har planer for dette.
Manglende satsing på kompetanseheving kan bygge opp under fordommer, advarer likestillings- og diskrimineringsombudet.
– Det er viktig å ha en bevissthet om ressursene som ligger i eldre arbeidstakere. Men de må foredles. Det er imidlertid mitt inntrykk at mange ikke satser på seniorer. Og da risikerer man at seniorene selv trekker seg tilbake, og dermed blir fordommene bekreftet. Det blir en negativ spiral.
