EUs middel mot sosial dumping møtes med norsk skepsis

«Alle» er enige om at et europeisk arbeidsformidlingsbyrå kan være et greit instrument mot arbeidslivskriminalitet. Men da bør det holde seg unna lov- og avtaleverket for norsk arbeidsliv – og ikke svekke partenes autonomi.

EU skal ikke overstyre norsk forhandlingsrett, mener en samstemt norsk fagbevegelse.

I september i fjor varslet Jean-Claude Juncker, lederen av EU-kommisjonen, et forslag til forordning om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (ELA – European Labour Authority). Det ble lagt fram et halvt år senere, men fortsatt er ingen ting er avgjort (se egen faktaboks).

Ideen om å bekjempe sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet i EU og EØS-området ble tatt godt imot, men der slutter også enigheten.

Nei til grenseoverskridende myndighet

«Problemet» er nemlig at en forordning slik den åpenbart er tenkt, er en bindende rettsakt. Den skal følges i alle detaljer og har direkte virkning i hele EU. Det i motsetning til et direktiv hvor det holder at målsetningene er oppfylt i den nasjonale lovgivningen til medlemslandene.

Også det tiltenkte engelske navnet, European Labour Authority (ELA), sørger for uro i noen kretser. Oversettes det med «byrå», er saken grei, oversettes den derimot med «myndighet», altså grenseoverskridende myndighet som kan overstyre norske regler og avtaler, blir ELA langt mindre spiselig.

Skal kunne avgjøre tvister

Dessuten har EU-kommisjonen foreslått at det planlagte arbeidsmarkedsbyrået skal kunne megle og avgjøre tvister i grenseokryssende konflikter. Hensikten er å fremme løsninger, for eksempel ved uenighet mellom nasjonale myndigheter om hvordan EU-regelverket skal anvendes.

Bekymringen er at en slik konstruksjon kan svekke den selvstendige stillingen til partene i det norske arbeidslivet – og uthule den nordiske modellen. Noen av byråets tiltenkte oppgaver ser ut til å være rene informasjons- og koordineringsoppgaver – som ikke er rettslig bindende, skriver Stortingets utredningsseksjon i en analyse som Arbeiderpartiet har bedt.

Andre oppgaver, derimot, «fremstår av mer rettslig bindende karakter og potensielt inngripende overfor medlemslandene», heter det i analysen. Eksemplene som nevnes er altså bestemmelser om byråets kompetanse innen tvisteløsning, dets utstrakte rapporteringsplikt overfor EU-kommisjonen og lovfestet tilgang til informasjon.

Rettslig uklart

«Da den rettslige karakteren av eksempelvis byråets tvisteløsningskompetanse er uklar, er det for det nåværende vanskelig å konkret ta stilling til spørsmålet om myndighetsoverføring», skriver Stortingets utredningsseksjon videre.

Det er nettopp en rekke uklarheter som gjør at de fleste foreløpig er avventende til EU-forslaget.

Samarbeid ja – myndighetsorgan nei

Under et Fafo-seminar om det planlagte, europeiske arbeidsmarkedsbyrået denne uken, var det bred enighet mellom politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet og forbundsledere fra arbeidstakersiden om behovet for grenseoverskridende samarbeid for å komme arbeidslivskriminalitet i EU og EØS til livs.

Det springende punktet er at det planlagte europeiske arbeidsmarkedsbyrået kan gripe inn i den nordiske forhandlingsmodellen og at nasjonal myndighet på arbeidslivsfeltet kan måtte overføres til Brüssel.

Skepsisen og særlig aversjonen mot et europeisk meglingsinstitutt som kan avgjøre tvister, kom tydelig fram.

Erik Kollerud, nyvalgt leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), mente at det bare var positivt for norsk arbeidsliv hvis ELA kan bidra til å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet, men at det ikke skal føre til en forringelse av norske standarder og trepartssamarbeidet her til lands.

– Vi er ganske omforente om dilemmaet. Vi ønsker ikke å gi meglingsmyndighet til et overstatlig organ.

Skal ikke kunne avgjøre tvister

Jan Olav Andersen, leder av LO-tilknyttede EL og IT Forbundet, var veldig klar på et det «ikke er behov for et europeisk myndighetsorgan på arbeidslivsfeltet».

– Jeg sier ja til europeisk samarbeid, men er spørsmålet om vi trenger et overstatlig kontrollorgan, så er svaret nei. Byråets foreslåtte kompetanse til å avgjøre tvister, er et problem. Vi trenger større respekt fra EU og dens kontrollorgan ESA for forhandlings- og meglingssystemet i Norden, understreket Andersen.

Ja – og påvirke

Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde fremhevet at Norge trenger et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, eller tilsyn, fordi «det finnes mange utfordringer i EUs arbeidsmarked», men viste samtidig til analysen som ble foretatt av Stortingets utredningsseksjon og utfordringene som ble påpekt.

– Det finnes mange områder hvor Norge er et foregangsland. Og ja, det er mulig å påvirke EU, og vi skal påvirke. Norge er jo kjempetjent med at EU-landene hever sine sosiale standarder. Det vil også være en konkurransefordel for norske bedrifter, mente Nordby Lunde.

Vil vurdere å bruke vetoretten

Aps Marianne Marthinsen gjorde det klart at Ap foreløpig er ganske avventende fordi partiet ikke vet hvordan det endelige forslaget om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå kommer til å se ut.

– Men vi er mest bekymret for at den norske avtalefriheten mellom partene i arbeidslivet trues og kan ikke være med på at noe som overstyrer norske tariffavtaler og det norske meglingsinstituttet, understreket Marthinsen.

– I et slikt tilfelle ville vi vurdere å bruke vetoretten mot forordningen.

Kan være til hjelp mot krim

I analysen til Stortingets utredningsseksjon poengteres det også at ELA «potensielt» kan virke positivt inn på Norges mulighet til å etterprøve at bedrifter fra EU/EØS-området opererer etter gjeldende regelverk, at man lettere kan forfølge bedrifter på tvers av landegrensene som ikke holder seg til gjeldende sosiale standarder, og at det kan være til hjelp i kampen mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og trygdesvindel.

Under Fafo-seminaret om det planlagte, fortalte Pål H. Lund om hva byrået vil bety for de nasjonale tilsynsmyndighetene i arbeidslivet. Lund er koordinator for internasjonalt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i Arbeidstilsynet.

Det norske tilsynet har allerede inngått avtaler med kollegene i både Polen, Bulgaria, Romania, Estland og Litauen og snart følger Latvia etter. Avtalene innebærer ulike prosjekter med disse landene, finansiert av EØS-midler, hvor det samarbeides om tilsynsoppgaver, hvor det utveksles inspektører og koordineres informasjonstiltak, med fokus på trepartssamarbeid og «den gode praksis».

Lund mener at det finnes et hav av fordeler med et slikt samarbeid, men presiserte samtidig at han ikke uttaler seg om politiske problemstillinger. Fordelene består i kontaktpersoner i de ulike landene, tilgang til mer informasjon om standarder, lover og regler, mulighet til å kunne overprøve opplysninger om bedrifter og utsendte arbeidstakere, oppbygging av språkkompetanse og muligheten til å kunne tette smutthull.

Dessuten kan tilsynene skreddersy informasjonstiltak til ulike land og bransjer og utvikle kunnskap om deres regelverk, bedrifter og arbeidstakere.

– Per i dag finnes det veldig få samarbeidsavtaler mellom arbeidstilsynene i de ulike EU-/EØS-land, noe som gjør det lettere for useriøse aktører å utnytte forskjellen i de sosiale standardene til sin fordeler, mener Lund. Det bør det gjøres noe med, poengterte han.