Nå kommer den lyseblå industriarbeideren

Da er det på tide å få fart på kompetansearbeidet. Hos GKN Aerospace i Kongsberg har de planene klare.

De vil gå fra 1341 effektive timer per operatør i dag til 2000 i 2023.

Da må produktiviteten økes med hele 50 prosent de neste fem årene.

Løsningen ligger i smartere kompetansebarbeid og mer automatisering.

GKN Aerospace ble etablert da Norge investere i nye F-16 fly. I dag har selskapet 500 ansatte og en omsetning på to milliarder i året.

–Kompetanseutvikling er helt avgjørende for å lykkes for oss, sier Ole Hoen i GKN Aerospace.

Han er soleklart på at fremtidens ansatte kommer til å trenge faglig påfyll hele tiden.

I et prosjekt som selskapet deltar i, inngår satsing på kultur- og adferdsendring samt coaching. Målet er at operatører skal ta over noe av dagens gruppelederroller.

– Dette betyr at man må tenke nytt om fagutdanningene, sier Hoen.

Samtidig vaskes det tradisjonelle skillet mellom gutta på gulvet og ingeniøren stadig mer ut.

– Vi snakker gjerne om den lyseblå industriarbeideren i dag. Fagarbeideren får stadig mer ingeniør-aktige roller og oppgaver, sier Hoen som holdt et foredrag om temaet under konferansen Industri Futurum denne uken.

Der var også Sølvar Flatmo i Intek Engineering - som er kåret til Norges ledende robotselskap.

– For ti år siden stod gjerne robotene i et hjørne og gjorde en ting. Nå er alle robotene koblet sammen i et større system og kan gjøre mange ting samtidig. Det stiller nye kompetansekrav til de som jobber med robotene, sier han.

Flatmo viser til at man i Raufoss-traktene hvor Intek holder til, nå i stor grad kurser fagarbeidere til de samme stillingene som ingeniørene.

– 150 til 180 roboter kommer til Norge hvert år. De supplerer, men erstatter ikke folkene våre. Behovet for fagarbeidere bare øker. Og i dag er det vanskelig å få tak i kvalifiserte folk, sier han.

Retter seg mot Viken

GKN og industriklyngen på Kongsberg er svært opptatt av å samarbeide med utdanningsinstitusjonene.

Med regionreformen vil en del av ansvaret for fagopplæring flyttes til regionene. Det har industrien allerede tatt konsekvensene av.

– Vi jobber mot lokale politikere - og nå er det Viken Fylkeskommune som står på trappene, dermed jobber vi systematisk for å få en viktig rolle i storfylket når det kommer, sier han.

Klar utfordring

Med det høyeste kostnadsnivået i Europa må den norske produksjon være ekstremt effektiv for å være konkurransedyktig.

Så langt har det vært mulig ved hjelp av investeringer i automatisering og smarte løsninger.

Men å hevde at norsk industri er blant de mest robotiserte, vil være en overdrivelse.

Faktisk har Norge den laveste robottettheten av de fleste vestlige land målt som antall roboter per 10.000 industriarbeidere.

Mens Danmark har 211 robotoer per 10.000, har Sverige 223. Norge har 51.

Norge har en annen industri enn mange andre land. Vi holder oss med mange små bedrifter og har begrensede ressurser til FoU og utvikling av automatiske løsninger.

Dessuten pleier oljebransjen bygge ting selv når de trenger det - der drar man ikke ut og bare kjøper en robot sånn uten videre.

Samtidig finnes det ingen andre land der investeringer i automatisering vil være mer lønnsomt så lenge arbeidskostnadene er de høyeste i verden.