Arbeidsliv
Funksjonshemmede ekskludert fra avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv
– Vi er skuffa og forbanna, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesforbund.
Den nye intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv ekskluderer funksjonshemmede.
Den reforhandlede avtalen, som ble presentert tirsdag, har redusert antallet nasjonale målsetninger fra tre til to.
Målsetningen om å få flere med redusert funksjonsevne i arbeid er strøket.
– Regjeringen har snakka om arbeidslinja. Regjeringsplattformen har snakka om å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Trygdeordninger blir kutta med begrunnelse i at arbeidslinja skal prioriteres. Og så gjør de dette. Jeg blir lei meg, rett og slett, sier en tydelig skuffet og sint generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
På Facebook skriver organisasjonen at endringen «betyr at partene i arbeidslivet ikke lenger vil forplikte seg til å ansette mennesker med nedsatt funksjonsevne». Ifølge dem står over 90.000 personer som ønsker å jobbe utenfor arbeidslivet på grunn av funksjonsnedsettelser.
– Vi er mildt sagt skuffa og forbanna, sier Elvestad.
En statusrapport om IA-arbeidet viste høsten 2017 at forholdene for handikappede i arbeidsmarkedet knapt har endret seg på ti år.
Derfor ba Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) arbeidsminister Anniken Hauglie om å få bli med i forhandlingene når partene skulle reforhandle avtalen.
– Vi kan bringe inn et helt nytt perspektiv – brukerperspektivet, sa Berit Therese Larsen i FFO den gangen.
De fikk ikke gehør for det.
I stedet har partene droppet å nevne nedsatt funksjonsevne i det hele tatt i den nye avtalen.
– Det snakkes om at det skal inkluderes, men den parten man snakker om sitter ikke ved bordet. Man kan si at dette er konsekvensen av å ikke sitte der. Jeg vet ikke om de helt vet hva de gjør, sier Elvestad.
Hun får støtte fra politisk hold. På twitter skriver SVs Karin Andersen at endringen i IA-avtalen gjør henne «skuffet og forskrekket».
Skuffet og forskrekket når bedriftenes ansvar for og funksjonshemmedes muligheter til å komme i arbeid, er fjernet fra IA-avtalen. Det har vært dårlig før og henvisning til «dugnad» er urovekkende. @SVparti @efsakariassen @lonorge https://t.co/aKfuh2Me8K
I et notat fra LO heter det at IA-avtalens tidligere delmål som omhandlet arbeidet for inkludering av funksjonshemmede nå følges opp «via bl.a. regjeringens inkluderingsdugnad.»
Dette bekrefter arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie overfor Dagens Perspektiv.
– Det betyr ikke på noen måte at vi nedprioriterer innsatsen. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv for alle, sier hun.
– IA-avtalen har fokus på arbeidsmiljøet i stort og det partene kan påvirke på den enkelte arbeidsplassen, som arbeidsmiljø, sykefravær og frafall. Et godt arbeidsmiljø er nødvendig for å lykkes med inkludering, og avtalen er tydelig på at virksomhetenes innsats for å nå disse målene, også vil legge til rette for økt inkludering i arbeidslivet og for at arbeidstakere står lengre i jobb. I tillegg samler vi nå vår felles innsats blant annet for å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet gjennom inkluderingsdugnaden.
Også Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen forsvarer avtalen, og bedyrer i en Twitter-utveksling med leder i Unge Funksjonshemmede, Synne Lerhol, at avtalen «betyr på ingen måte at noen er ute».
– Ikluderingsdugnaden har satt av 125 mill. til å jobbe for å inkludere funksjonshemmede i arb.livet, og nå som IA-avtalen er landet vil arbeidet med Inkluderingsdugnaden intensiveres.