Halve Norge mottok penger fra Nav i 2017

Annenhver person bosatt i Norge mottok en stønad fra NAV minst én gang i 2017, og én av tre i arbeidsfør alder mottok en ytelse som erstatning for inntekt.

• LES OGSÅ: Leverte Nav-tiltak for en kvart milliard kroner

Alderspensjonister topper listen (953.800 personer), fulgt av mottakere av barnetrygd (726.600) og sykepenger (497.800).

– Selv om mange av mottakerne får utbetalt alderspensjon og barnetrygd, ser vi likevel at hver tredje innbygger i arbeidsfør alder mottok en livsoppholdsytelse fra NAV i løpet av fjoråret. Det viser både hvor viktig folketrygden er for den norske velferdsstaten, og hvor vanlig det er å få hjelp fra NAV i krevende faser av livet, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding fra Nav.

Hver måned fikk én av fem stønad til livsopphold

Ytelser til livsopphold er sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre ytelser som knytter seg til arbeid eller sykdom. Til sammen beløp dette seg til 172 milliarder i 2017 og ble utbetalt til 1.152.000 personer.

• LES OGSÅ: Nav utbetalte 7,1 milliarder til utlandet i fjor

Dette betyr at hver tredje person (34 prosent) i alderen 18-66 år som var bosatt i Norge i fjor, mottok en slik ytelse minst én gang i løpet av året. På månedsbasis var andelen én av fem (20 prosent). Oslo ligger lavest med 15 prosent og Aust-Agder høyest med 27 prosent.

Alderspensjon driver veksten i utbetalingene

209 milliarder kroner var pensjonsutbetalinger, 172 milliarder var arbeids- eller sykdomsrelaterte ytelser, 36 milliarder var ytelser til foreldre og 4 milliarder var utbetalinger av øvrige stønader.

Økning i utbetalingene til personer bosatt i Norge fra 2016 til 2017 var på 11 milliarder kroner (3 prosent). Det aller mest av veksten skyldes at det ble utbetalt 9 milliarder mer til alderspensjonister (5 prosent økning) og 3 milliarder mer til mottakere av uføretrygd (4 prosent økning).

• LES OGSÅ: Lavt utdannede har sjeldnere tidlig alderspensjon

Dagpenger hadde en reduksjon på 1,4 milliarder (9 prosent reduksjon), noe som reflekterer bedringen i arbeidsmarkedet og nedgangen i arbeidsledigheten gjennom året. For de øvrige stønadene var det mindre økninger og reduksjoner som i sum tilsvarer 0,3 prosent økning fra året før.