Kraftig kompetansevridning i norsk arbeidsliv

Siden årtusenskiftet har antallet jobber som krever høyere utdanning økt mer enn antallet personer i jobb.

Det kommer fram i en SSB-rapport om endringer i den norske yrkesstrukturen.

• LES OGSÅ | Norske bedrifter vet ikke hvor kompetente - eller inkompetente - de er

Mens det ble skapt 392.000 jobber som krever utdannelse over videregående skole i perioden 2000-2017, økte antallet sysselsatte med 378.000.

«Det betyr at det har vært en kraftig vridning bort fra yrker med kompetansekrav svarende til utdanning på videregående- eller grunnskolenivå,» heter det i rapporten Endring i yrkesstrukturen 2000-2017, ført i pennen av SSB-forsker Helge N. Næsheim.

Tallene er i tråd med utviklinga hovedorganisasjonen for høyt utdannede arbeidstakere, Akademikerne, har sett de seneste åra.

– Vi forventer at den utviklinga fortsetter framover, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

– De enkle og rutineprega oppgavene blir i stor grad automatisert og digitalisert, og de oppgavene som da er igjen eller skapes er av en sånn karakter, kompleksitet og vanskelighetsgrad at det er behov for høy utdannelse, sier hun.

SSB-rapporten er delfinansiert av Kompetansebehovsutvalget (KBU) til regjeringen, som ledes av professor Steinar Holden. Det er ventet at utvalget leverer sin andre av tre rapporter på like mange år i februar.

I den første rapporten, som ble publisert i januar 2018, konkluderte utvalget med at kompetansenivået i Norge er bra, men at det bør bli bedre. Det er for eksempel betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker, tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen, og digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene.

I den ferske SSB-rapporten viser Næsheim til at det siden år 2000 har vært en sterk vekst i næringer som tradisjonelt har hatt en stor andel høyt utdannede.

• LES OGSÅ | Flere kaller seg «sjef»

Dette forklarer likevel bare drøyt halvparten av veksten i akademiker- og høyskoleyrkene.

Resten av økningen tillegges at virksomhetene har endret sine produksjonsmetoder og at næringer i større grad enn før produserer varer og tjenester som krever ansatte med høyere kompetanse.

– Vi tror at denne trenden vil forsterke seg framover, blant annet av de klimaforpliktelsene vi har. Alle tenker at de forpliktelsene i stor grad skal løses gjennom teknologisk utvikling, blant annet. For å klare det, trenger man høy kompetanse, sier Sollien.

Aller viktigst er de små og mellomstore bedriftene, mener hun.

– Vi er også opptatt av å jobbe for at det skal bli flere med høy kompetanse, særlig i små og mellomstore bedrifter. Der ser vi at det fortsatt er godt potensiale. Det er godt dokumentert at det lønner seg å ansette mastergradsutdanna. Med den næringsstrukturen vi har i Norge, er det små og mellomstore bedriftene veldig viktig når vi skal skape nye jobber. Så det å øke kompetansenivået der er et angrepspunkt for oss, sier Sollien.

Digitalisering

Diskusjonen om digitalisering handler i stor grad om mulighetene for automatisering av arbeidsoppgaver, som i første ledd medfører tap av arbeidsplasser.

Digitaliseringen vil imidlertid også slå ut på andre måter, ifølge rapporten.

For eksempel må robotene som skal gjennomføre de automatiserte oppgavene, produseres.

«Det oppstår dermed en etterspørsel etter varer og tjenester som medfører vekst i sysselsettingen i visse næringer,» skriver Næsheim.

En annen konsekvens av økt digitalisering på yrkesstrukturen er økt produktivitet, som igjen bidrar til økte inntekter.

«Dette vil resultere i økt privat og offentlig forbruk som i sin tur påvirker behov for flere sysselsatte i ulike yrker,» ifølge SSB-forskeren.