Mangelfull oppfølging gir unødig lange sykefravær

Utilstrekkelig oppfølging og tilrettelegging på jobben fører til at mange får lengre sykefravær enn nødvendig. Det går fram Kantar TNS Helsepolitisk barometer 2018, som ble lagt fram onsdag.

Det helsepolitiske barometeret bygger på en spørreundersøkelse blant drøyt 2000 nordmenn over 18 år. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.

Etterlyser forståelse fra leder

Kantar TNS har spurt personer som har vært sykmeldt i mer enn to uker de siste fem årene, om hvordan ulike forhold ved arbeidsplassen har påvirket sykefraværets lengde.

Drøyt én av fire svarer at mer forståelse fra nærmeste leder kunne gjort at de hadde kommet raskere tilbake til jobb. Like mange mener de kunne kommet raskere tilbake hvis det psykososiale arbeidsmiljøet hadde vært bedre.

Én av fem mener færre krav på jobben kunne fått ned fraværslengden, og nesten like mange mener fraværet ville vært kortere om det hadde vært færre konflikter på jobben.

Mange fikk ikke tilrettelegging

Arbeidsgiver synes å ha en viktig rolle i arbeidet med å redusere sykefraværet i norsk arbeidsliv, konstaterer Kantar TNS i en oppsummering av undersøkelsen. Men en stor andel av de sykmeldte får lite hjelp fra arbeidsgiver til å komme raskt tilbake i jobb.

45 prosent fikk ikke iverksatt tiltak for at de skulle komme raskere tilbake i arbeid siste gang de var sykmeldt i mer enn to uker, viser det helsepolitiske barometeret. 25 prosent fikk redusert arbeidstid og 19 prosent fikk annen tilrettelegging på arbeidsplassen.

Et positivt trekk i dette bildet er at om lag halvparten av de som fikk iverksatt tiltak, sier at tiltakene hadde god effekt og bidro til at de kom tilbake i arbeid som planlagt.

Det ligger trolig stor samfunnsnytte i at de som sendes ut i sykmelding er sikret videre oppfølging, enten fra arbeidsgiver, Nav eller helsevesenet, konstaterer Kantar TNS.

Mange frykter todelt helsevesen

Undersøkelsen viser at 73 prosent har gode eller svært gode erfaringer med helsevesenet, men bare 34 prosent tror kvaliteten i de offentlige helsetjenestene vil bli bedre i framtiden.

58 prosent mener vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får, og 81 prosent mener det er negativt at det er slik. Samtidig sier 44 prosent at de kan tenke seg å betale mer for å være sikret en lettere og raskere tilgang til helsetjenestene

Dette viser at mange er med på å drive samfunnet i en retning som de i utgangspunktet mener er negativ, konstaterer Kantar TNS.

Velferd + DP

Magasinet Velferd er en del av Dagens Perspektiv.

---