Privat helse­forsikring får ned syke­fraværet

I 2009 fant man ingen sammenheng. Det gjorde heller ikke forskere ved SINTEF i 2015.

Men nå har man ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO klart å dokumentere at private helseforsikringer faktisk får ned sykefraværet. Og det en hel del.

– Ja, private helseforsikringer har en effekt på sykefraværet, sier professor Terje P. Hagen ved senteret som er en av forskerne bak studien.

I Norge har vi høyere sykefravær enn det man ser i andre land i Nord-Europa. I snitt ligger sykefraværet for tiden på 6,5 prosent, men det varierer mye fra bransje til bransje.

Tallene i studien viser nå at sykefraværet i snitt er 0,4 til 0,5 prosentpoeng lavere i bedrifter med privat helseforsikring. Resultatene er signifikante og robuste for en tester av bakenforliggende forhold.

Et enkelt regnestykke som Hagen har utført med NHOs og Finans Norges tallgrunnlag, viser at privat helseforsikring er bedriftsøkonomisk lønnsomt dersom forsikringen bidrar til å redusere sykefraværet i bedriften med 0,4 prosentpoeng.

– Det betyr at helseforsikring er lønnsomt i nesten alle bransjer, sier Hagen og viser til dataene i studien:

Mens sykefraværet for industribedrifter uten forsikring i snitt ligger på 6,8 prosent, er det kun 6,1 for de med forsikring. Innen bygg- og anlegg er det 0,6 prosentpoeng lavere sykefravær for bedrifter med forsikring.

Og slik fortsetter det. Kun i en bransje er det ingen effekt, og det er i finans- og forsikringsbransjen hvor sykefraværet allerede er relativt lavt på 5,8 prosent.

Kontroversielle tall

Tidligere har forsker Karl-Gerhard Hem ved SINTEF i ikke mindre enn to forsøk vist at det ikke finnes bevis for at forsikring bidrar til en reduksjon i ventetiden på behandling.

– Bedriftene vi så på som hadde sett en nedgang i sykefraværet, hadde gjort større omstruktureringer og intensivert oppfølgingen av de sykemeldte. Helseforsikringen utgjorde en veldig liten del av bildet, selv om mange mente slike ordninger hadde stor effekt, uttalte han til Aftenposten i 2017.

NTNU-professor Jon Magnussen gikk enda litt lengre da han kommenterte til NRK:

– Det er som å selge sand i Sahara, var dommen derfra.

Hem ved SINTEF har ikke sett på utformingen av den nye studien, men er fortsatt skeptisk.

– Vi vet at nivået på sykefraværet er noe lavere i bedrifter som har helseforsikring. Men det er ikke nok å vite dette, man må også følge tidsforløpet og se på utviklingen i bedriften før og etter de kjøpe forsikringen, sier han.

Det var det han gjorde i sin forrige studie fra 2015.

– Da fant vi null sammenheng. Det var faktisk litt overraskende hvor liten sammenheng det var, sier han.

Ifølge Hem må markedet for privat helseforsikring sees i en kontekst hvor alle har en fullverdig helseforsikring i bånn, nemlig det norske helsevesenet.

Den negative omtalen har fått følger for markedet.

Etter en eksplosiv vekst for om lag 10 år siden har antallet nye poliser flatet noe ut de siste årene. Tall fra Finans Norge viser at nesten 530.000 har denne forsikringen nå, og over 90 prosent har den via arbeidsgiver eller andre kollektive avtaler.

I snitt bruker halvparten forsikringen i løpet av ett år. De aller fleste sakene gjelder fysioterapi eller kiropraktor. Operasjoner er det langt mellom, men utbetalingene til operasjoner utgjorde nesten en tredjedel av erstatningsbeløpet i 2017.

Ordning for menn i oljebransjen

I studien fra UiO har man tatt ut enkeltmannsbedrifter fra tallgrunnlaget. Dermed er det bare bedrifter med flere enn to ansatte som er med i undersøkelsen. Bakenforliggende forhold er analysert og tatt høyde for i studien.

En viktig effekt er at jo høyere andel menn som jobber i en bedrift, desto større er sannsynligheten for at bedriften har privat helseforsikring. Større bedrifter bruker det også mer enn mindre bedrifter.

Videre går det frem at det er store variasjoner i hvilke bransjer som har vist interesse for privat helseforsikring. Størst sannsynlighet for at en bedrift har kjøpt privat helseforsikring finner man i kategorien «bergverk og utvinning» – som regel handler dette om oljebransjen. Her hadde hele 80 prosent av bedriftene slike ordninger, som er betydelig over snittet.

Innen bygg- og anlegg er det også høy sannsynlighet for at en bedrift har privat helseforsikring. Det er det også innen finans og forsikringsbransjen selv.

– Vi har inntrykk av det er ansatte eller fagforeningene som veldig ofte har fremmet ønske om dette, sier Hagen.

Han forteller at behandlingsforsikring er blitt et viktig virkemiddel i rekrutteringssammenheng – særlig i finansbransjen.

Så er det et paradoks at det er i nettopp denne bransjen man finner minst effekt av forsikringen.

Oppnår raskere behandling

Da Frisch-forsker Knut Røed oppsummerte ti år med forskning på sykefraværet pekte han på at arbeidsgivere er bedre tjent med å jobbe for å redusere korttidsfraværet enn langtidsfraværet.

Det er fordi rammebetingelsene i dag er utformet slik at arbeidsgiver betaler sykelønn i de første 16 dagene og ingenting av sykelønnen dersom sykdomsperioden fortsetter utover det.

Og det er her den private helseforsikringen kommer inn. Tanken er at ordningene kan bidra til å gi ansatte raskere hjelp. De er også spesielt innrettet mot plager som vanligvis drar opp sykefraværet, som muskel- og skjelett og lettere psykiske lidelser.

– Vi er de første til å være enige i at det norske helsevesenet er bra. Men behandlingsforsikring kan gi rask hjelp. Den kan for eksempel gjøre det lettere å få hjelp med psykiske problemer, sier Anne Grethe Strandos i Gjensidige.

15 prosent av sykefraværet i Norge skyldes psykiske plager. Men i dag er det svært lang ventetid for å få time med en psykolog i det offentlige helsevesenet. Spesielt for lette til moderate plager.

– Med behandlingsforsikring kan man få det i løpet av få dager, sier Strandos.

Hun mener flere burde benytte seg av denne muligheten til å få rask psykologbehandling gjennom forsikringen enn man gjør i dag.

De fleste er allerede veldig flinke til å bruke tilbud knyttet til fysikalsk behandling, ifølge henne. For Gjensidige er det særlig de som har moderate problemer med muskel og skjelett som benytter forsikringen. 60 prosent av behandlingene omfatter slike plager.

Det er tall som henger tett sammen med det totale sykefraværet. Muskel og skjelett står for 35 prosent av det totale sykefraværet.

Digital løsning

Strandos peker på at kundene deres får tilgang til en online legetjeneste på video umiddelbart.

Tjenesten er allerede populær.

– Det kan gå med mye arbeidstid når ansatte skal oppsøke helsevesenet. Det er derfor store innsparinger å gjøre ved å ta en konferanse over telefon, sier hun.Fastlegene har pekt på at arbeidsmengden deres har økt i det siste. Blant annet fordi de må attestere for forsikringsselskapene.

Videotjenesten til Gjensidige er blitt til gjennom en egen avtale med Eyr Medical som har utviklet en app slik at brukerne kan snakke med lege over video på mobil og nettbrett.

Eyr har selv knyttet til seg allmennleger. Hos Eyr logger man på med BankID, noe som gir mulighet for legen der til å skrive ut resept.

Eyr oppgir på hjemmesiden sin at gjennomsnittlig ventetid fra bestilling til timen starter er 12 og 50 sekunder. Og en legetime koster 350 kroner dersom man ikke har behandlingsforsikring.