«Kompetanse» gjentatt 115 ganger i regjeringsplattformen

Hvis man lurer på om kompetanse er viktig for den nye regjeringen, kan man ta en liten titt på Granavolden-erklæringen.

Ordet kompetanse, enten for seg selv eller i kombinasjon med et annet ord - som for eksempel -løft eller -politikk, er brukt 115 ganger.

Til sammenligning er ord som næringsliv gjentatt 58 ganger, mens felleskap dukker opp seks ganger.

– Kompetanse er et av regjerings viktigste prosjekt.

Det sier Marianne Synnes i Utdannings- og forskningskomiteen.

Hun viser til pågående arbeid med kompetansereformen som har kommet med grep for fagarbeidere og en stortingsmelding som skal gjøre studentene mer relevante for næringslivet.

Disse arbeidene henger sammen. Tanken er at høgskoler, universiteter, fagskoler og næringslivet skal løfte sammen for å utvikle etter- og videreutdanningstilbudet (EVU) som blir så avgjørende for fremtidens arbeidsliv.

– EVU må bli en del av universitetenes og høgskolenes ordinære utdanningstilbud, sier hun.

Før Synnes kom inn på Stortinget i 2017, var hun viserektor ved NTNU Ålesund.

Der fikk hun kjenne på kroppen hvor krevende det er å tilby næringslivet skreddersydde utdanningstilbud uten å komme på kant med lovverket.

Mens det er tillatt for statlige institusjoner å opprette kurs for næringslivet, er det ikke lov å tilby et betalingskurs som kan føre frem til en grad hos en statlig utdanningsinstitusjon. Det strider med egenbetalingsforskriften i de fleste tilfeller.

– Men det er slike løsninger folk ønsker seg, sier Synnes.

Ifølge henne er det fortsatt slik at mange i næringslivet tenker at de har, eller kan skaffe seg den kompetansen de trenger bare ved å ansette nye.

– Det kommer ikke til å vare. Og hvis mange får behov for den samme kompetansen samtidig, blir det for få. Derfor må vi legge til rette for enklere løsninger, og utvikle kompetansen til de som allerede er ansatt i bedriften, sier hun.

Tenker nytt

Synnes har flere ideer som går lengre enn det som er Høyres eller regjeringens vedtatte politikk på dette området til nå.

Slik hun ser det, er det viktigste for å få til gode EVU-tilbud som kan bidra til livslang læring, utvikling av fleksible tilbud og gode finansieringsordninger.

Det kan være snakk om nettbaserte løsninger, gjerne i moduler både med eller uten studiepoeng.

– Det viktige er at det blir noe som flest mulig har nytte av, sier hun og peker på digitalisering som et eksempel på et slikt tema.

Synnes peker på at det første man må gjøre, er å kartlegge næringslivets behov.

Når man kommer frem til et minste felles multiplum, kan man så finne frem til spesifikke kurs til ulike bransjer.

Den vanskelige finanseringen

Hvem som skal betale og hvordan det skal gjøres, fremstår fortsatt som den største utfordringen i kompetansepolitikken.

– Man kan se for seg mange mulige ordninger, for eksempel en deling av finansieringen mellom staten, næringslivet og deltakeren selv, sier hun.

Synnes mener det finnes mindre grep som kan få store konsekvenser, blant annet gjennom regelverket til Lånekassen.

I dag er den øvre aldersgrensen 45 år. Etter dette er tanken at man ikke vil ha tilstrekkelig med tid til å betale ned lånet før man blir pensjonist.

En annen løsning er å heve antall år man kan motta støtte. I dag er taket 8 år.

– For mange er ikke det tilstrekkelig. Skal man ta studier på deltid, blir det fort kort tid. Man kunne tenke seg å utvide denne grensen også, sier hun.

Når det gjelder virkemidler for bedriftene, er KompetanseFunn etter modell av Skattefunn foreslått. Å utvide ordningen med bedriftsintern opplæring både i omfang og varighet, kan også være et godt hjelpemiddel for bedrifter i omstilling, tenker Synnes.

En rapport utført av Samfunnsøkonomisk Analyse pekte på en rekke tiltaks potensielle effekter og tilhørende kostnader.

• RAPPORT| KompetanseFUNN får tommelen ned

Der kom Høyres forslag om en ordning basert på SkatteFUNN - KompetanseFUNN, vurdert til å være dyr og med tvilsomme effekter. Men bedriftsintern opplæring fikk realtivt gode skussmål.

Kompetansepolitikk blir ofte er spørsmål om hvem som skal prioriteres. Er det arbeidstakere som står utenfor arbeidslivet? Er det høyt utdannende som må omskoleres? Eller er det næringslivet som trenger den ferskeste kunnskapen?

Synnes mener det er viktig å se på de som mister jobben på grunn av manglende kompetanse.

– Her kunne vi se på utvidet rett og plikt til kompetanseheving for arbeidsledige. Det vil være samfunnsøkonomisk nyttig, sier hun.

Hun håper også man kan forsøke å få til egne studieplasser for etter- og videreutdanning med egne opptakskrav for næringslivet.

– Man har egne EVU-kurs med studieplassfinansiering innen helse. Da må det gå an også for andre sektorer, sier hun.